NY DOKTORGRAD
Hjerneblødning – hvor mange rammes og hvordan går det?
 Foto: Irene Svozilik |
«Intracerebral Hemorrhage In Southern Norway - A study of incidence and outcome».
Hjerneblødning er en spesielt alvorlig type hjerneslag med høy dødelighet i akuttfasen.
Et av hovedfunnene i avhandlingen er at en stor andel av de som lever ved langtidsoppfølging har et godt funksjonsnivå.
I avhandlingen ble alle pasienter som var innlagt med hjerneblødning ved Sørlandet Sykehus Kristiansand i 5-årsperioden 2005-2009 undersøkt. Forekomsten av hjerneblødning var på samme nivå som i nyere europeiske data. Risikoen for hjerneblødning var høyere hos menn enn kvinner. Andelen pasienter som brukte den blodfortynnende medisinen Marevan da de fikk hjerneblødning (27 prosent) var høyere enn i de fleste studier. Dette gjenspeiler trolig at behandling med blodfortynnende hos eldre med forkammerflimmer er godt innarbeidet og svært vanlig i regionen.
Dødeligheten i akuttfasen var høy som i tidligere studier. Et særtrekk ved denne studien var imidlertid at vi også undersøkte funksjonsnivået hos de overlevende flere år etter blødningen. Slike data er det lite av internasjonalt. Høsten 2011 gjorde vi en detaljert etterundersøkelse av de som fortsatt levde. Det hadde da gått i gjennomsnitt drøyt tre og et halvt år siden blødningen. Flertallet bodde da i sine private hjem. To av tre var uavhengige av hjelp i dagliglivets aktiviteter. Flere kvinner enn menn var avhengige av hjelp. Kognitiv svikt var forbundet med økende alder og var vanligere ved blødning i en av hjernelappene enn ved dype hjerneblødninger. Kronisk iskemiske forandringer, som er veldig vanlig å se på CT-bilder, var forbundet både med økt dødelighet og med redusert funksjonsnivå hos de overlevende.
Studien har gitt ny kunnskap om forekomst og prognose av hjerneblødning, blant annet nye data på hjerneblødning i forbindelse med bruk av Marevan. Vi har fått ny kunnskap om betydningen av kroniske iskemiske forandringer på CT for prognosen, og om funksjonsnivået på lang sikt hos pasienter som overlever akuttfasen.
Personalia:
Arnstein Tveiten (f. 1963) vokste opp i Kristiansand og Bergen. Han studerte medisin i Würzburg og Oslo. Han ble cand. med. i 1989. Han har vært tilknyttet nevrologisk avdeling i Kristiansand fra 1995, avbrutt av spesialisering i Bergen fra 1996-1999. Fra 2010 har han hatt forskningsstipend fra Nasjonalforeningen for Folkehelsen. Professor Halvor Næss (Bergen) har vært hovedveileder. Professorene Unn Ljøstad og Åse Mygland (begge Kristiansand) har vært biveiledere.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
29.11.2013, kl. 10.15. Oppgitt emne: “Surgical treatment of spontaneous, non-aneurysmal intracerebral haemorrhage – whom to treat and when to treat them?”
Sted: Auditorium Kvinneklinikken.
Tidspunkt og sted for disputasen:
29.11.2013, kl. 12.00, Auditorium Kvinneklinikken.
Kontaktpersoner:
Arnstein Tveiten
, e-post: arnstein.tveiten@sshf.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.