Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2013
NY DOKTORGRAD Simultantolker og ekspertkunnskapene deres
”Experience and Expertise in Conference Interpreting”. Avhandlingen er en studie av simultantolkers utvikling av erfaring og mulige utvikling av ekspertise innenfor fagområdene sine. Hovedmålet i avhandlingen er å kartlegge forskjeller i tolkeferdighetene mellom erfarne og uerfarne tolker. Simultantolking er muntlig oversettelse som pågår samtidig som en taler snakker. Tolken må lytte, forstå, oversette og produsere ytringer innenfor noen få sekunder. Bare noen få simultantolker klarer akkrediteringsprøven(e) til de europeiske institusjonene. Hvordan klarer disse tolkene å beherske teknikken i så høy grad? Hvordan har de nådd så langt? Hva kan andre lære av dem? Innenfor psykologien brukes begrepene ekspertise eller ekspertkunnskap. Ekspertisebegrepet innebærer både det høye nivået av kunnskap fremstående utøvere har på sitt område og også måten å utvikle strategier for å nå disse høye nivåene. Studier på ekspertise viser at fremragende utøvere fra ulike felt bruker samme metoder for å tilegne seg disse strategiene. Stjernekirurger, sjakkspillere og wimbledonvinnere bruker alle i noen grad samme fremgangsmåte for å bli fremragende utøvere på sine områder. I avhandlingen analyserer Tiselius både det tolkete produktet, dvs. tolkenes oversatte tale, og tolkene sine prosesser for å kartlegge i hvilken grad tolkene gjør bruk av ekspertstrategier. Produktene og prosessene fra tolv svenske konferansetolker med ulik erfaring, fra de helt uerfarne, til tolker med over 25 års erfaring, blir analysert. Metodene som ble brukt i undersøkelsen var lydopptak av taler som tolkene tolket til svensk fra engelsk, retrospeksjon hvor de like etter tolkingen skulle kommentere utfordringer og løsninger i den tolkede talen. I tillegg ble det gjort dybdeintervjuer med noen av tolkene. Analysen viser en forventet forskjell mellom de ulike informantene: tolker med lang erfaring produserer tolking av høyere kvalitet og bruker også flere strategier under tolkingen. Et uventet resultat er imidlertid at tolker med lang erfaring viser forholdsvis liten utvikling i løpet av 15 år når kvaliteten i tolkingen måles. Dybdeintervjuene viser at disse tolkene har vært målrettet allerede fra lav alder, at de har en god evne til konsentrasjon, men også at det er få drivkrefter for utvikling og øvelse når en har oppnådd et høyt nivå på tolkingen. Avhandlingen spør om ekspertteorien slik den er formulert innenfor psykologifaget er direkte anvendbar på tolkefaget, især når det gjelder begrepet ”deliberate practice” (bevisst øvelse). Avhandlingen peker også på at måten å definere ekspertise innenfor tolkeforskningen ikke er helt enhetlig og at dette gjør det vanskelig å konkludere hvordan eksperttolker tolker. Avhandlingen viser et kreativt forskningsdesign med kombinasjon av både kvantitative og kvalitative metoder. Tiselius validerer eksisterende metoder for å måle kvalitet i tolking og utvikler nye metoder for å studere dybdeintervjuer. Avhandlingen er et viktig bidrag til forståelsen av ekspertise i tolking, og er både et pedagogisk og forskningsrelatert bidrag til tolkefaget. I tillegg er det den første avhandlingen innenfor tolkefaget fra Universitetet i Bergen og en av de få i Norge innenfor dette viktige og aktuelle fagfeltet. Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningen: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte. |