NY DOKTORGRAD
Virtuelle elver – hjelp i forbedring av reservoarmodeller?
 Foto: Irene Heggstad |
”Fluvial facies and virtual outcrop geology: a novel approach to empirical understanding of fluvial architecture”.
Forståelsen av hvordan elveavsetninger er forbundet og hvilke dimensjoner de har er nødvendig for å lage reservoarmodeller som representerer geologien så realistisk som mulig. Ettersom direkte underjordiske undersøkelser ikke er mulig på denne skalaen, bruker man blotninger som er lik det underjordiske som analoger. To av disse analogene i Sør-Afrika og Utah har vært fokuset for Rittersbachers arbeid. Virtuelle 3D-modeller av blotninger opptil 28 km har blitt laget ved hjelp av en laserskanner montert på siden av et helikopter, noe som aldri før har vært brukt i sedimentologisk sammenheng.
Dimensjoner av elveavsetninger ble målt direkte på de virtuelle blotningene for å analysere horisontal og vertikal utvikling av det fluviale systemet gjennom tiden. I Utah kan utviklingen til færre, men bredere kanaler oppover i formasjonen, kobles til distanse av kystlinjen på ethvert tidspunkt. Jo lengre borte kystlinjen er, jo bredere er kanalene. Denne observasjonen kan hjelpe på analyse og modellering av olje- og gassreservoarer.
Analysene av dataene fra Sør-Afrika sprer seg over to formasjoner hvor avsetningsmiljøet trolig har skiftet mellom formasjonene. Dette resulterer i tykkere kanaler i den øvre formasjonen. For å sjekke om en analyse av elvekanaldimensjoner som dette kan overføres direkte til en reservoarmodell ble 20 forskjellige realisasjoner kjørt med input-data fra en av de virtuelle blotningene. Disse viste at de gjennomsnittlige egenskapene av modellen passer veldig godt med realiteten, men at enkelte realisasjoner kan påvise store forskjeller.
Generelt viste forskningen at virtuelle blottninger laget ved hjelp av en helikopter-basert laserskanner er velegnet til analysen av elveavsetninger og at analysedataene kan brukes direkte til reservoarmodellering.
Personalia:
Andreas Rittersbacher (f. 1981) er født og oppvokst i Tyskland. Han har en diplomgrad i geologi fra Ruprecht-Karls-Universität, Heidelberg, Tyskland (2008). I 2009 begynte Andreas å jobbe ved UniCIPR og Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Som stipendiat var han tilknyttet VOG-gruppen (UniCIPR), med doktor John Howell og professor William Helland-Hansen som veiledere. Doktorgradsstillingen ble finansiert av NFR og Force konsortiet.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
21.02.2013, kl. 13.15. Oppgitt emne: "The response of landscapes and fluvial depositional systems to climate and tectonic drivers ".
Sted: Auditorium 3, Realfagbygget, Allégate 41, U.etg.
Tidspunkt og sted for disputasen:
14.03.2013, kl. 12.15, Auditorium 3, Realfagbygget, Allégate 41.
Kontaktpersoner:
Andreas Rittersbacher, tlf. +47 55 58 36 43, e-post: andreas.rittersbacher@uni.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.