NY DOKTORGRAD
Demokratiet trenger en offentlig begrunnelsesplikt
 Foto: Erik Fossen |
“The Idea and Ideal of Public Reason – John Rawls’ Attempt to Conceptualize a Well-ordered Constitutional Democracy”.
Er det passende for statsledere å forsvare lovforslag med religiøse argumenter? Bør vanlige borgere bruke slike argumenter? Avhandlingen er en klargjøring og drøfting av den amerikanske filosofen John Rawls (1921-2002) forslag til hva som bør kreves av politisk begrunnelse i et konstitusjonelt liberalt demokrati.
Rawls forsvarer det han kaller idealet om ”offentlig fornuft” – et ideal for hvordan høyesterettsdommere, politikere og borgere bør resonnere når de fatter beslutninger som påvirker konstitusjonen og grunnleggende samfunnsinstitusjoner.
Idéen er at man i slike saker bør appellere til det man ser som en rimelig balanse mellom sentrale politiske prinsipp og verdier i den politiske kulturen, en balanse som man også tror at andre borgere kan akseptere som politisk rimelig. Ifølge Rawls bør ikke lovene begrunnes ut fra bestemte religiøse, moralske eller filosofiske doktriner. Dette fordi vi ikke kan forvente at alle rimelige borgere vil akseptere en bestemt religion eller doktrine som et passende grunnlag for de lover som skal gjelde for dem. Rawls forslag har møtt kraftig kritikk, blant annet fordi mange har tolket det som fiendtlighet til religiøs argumentasjon i den offentlige sfæren.
Avhandlingen gir en systematisk tolking av Rawls forståelse av offentlig fornuft ved å rekonstruere hans posisjon på grunnlag av de siste artiklene han skrev om temaet. Påstanden er at dette gir en mer koherent og plausibel forståelse. Offentlig fornuft fremheves som en idé om hva demokratisk suverenitet må være i samfunn med dyp pluralisme. Tolkningen skiller dermed seg fra de lesningene som lenge har vært dominerende. Den fremviser også flere misforståelser, først og fremst i J. Habermas lesning. Siste kapittel prøver å vise de praktiske implikasjonene av idealet om offentlig fornuft, gjennom en diskusjon av Kjell Magne Bondevik og KrFs argumentasjon mot homofile pars rett til adopsjon.
Personalia:
Silje Aambø Langvatn (f. 1976) er vokst opp i Volda. Hun har en mastergrad i europeisk og internasjonal politikk fra Universitetet i Edinburgh (2001), og hovedfag i filosofi fra Universitetet i Bergen (2005). Doktorgradsarbeidet er gjennomført ved Senter for Vitenskapsteori, med forskningsopphold på Goethe-Universität Frankfurt og Harvard University. Veiledere har vært Cathrine Holst og Torjus Midtgarden. Fra oktober er Langvatn postdoktor ved PluriCourts, Universitetet i Oslo.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
12.09.2013, kl. 16.30. Oppgitt emne: ”Democratic Sovereignty: Rawls and Habermas in Dialogue”.
Sted: Auditorium B, Sydneshaugen skole, Universitetet i Bergen, Sydnesplass 9.
Tidspunkt og sted for disputasen:
13.09.2013, kl. 09.30, Auditorium B, Sydneshaugen skole, Universitetet i Bergen, Sydnesplass 9.
Kontaktpersoner:
Silje Aambø Langvatn, tlf. 991 61737, e-post: silje.langvatn@svt.uib.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.