Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2013
NY DOKTORGRAD Tyske konfesjoners forhold til høyreradikalisme og nazisme
«Konfesjonsbetingede faktorer i oppslutningen om og resistensen mot høyreradikalisme og nasjonalsosialisme i Tyskland». Avhandlingen påviser at det katolske kirkefolket, som eneste numerisk betydelige gruppe, viste seg resistent overfor nazistpartiet ved tyske valg i 1930-årene, og at ikke-sosialistiske protestanter utgjorde hovedtyngden av partiets velgere. Det blir forsøkt påvist at dette forholdet hadde en sammenheng med ulike mentalitetsutviklinger over lang tid innen de to hovedkonfesjonene. Forskjellene gjorde seg gjeldende innen en rekke felt med betydning for valg av parti; som kirkeordning, læreautoritet, teologiske systemer, kultur, forholdet til spekulative og delvis okkulte ideer omkring nasjonalisme, rasisme og antisemittisme, samt forholdet til demokrati, rettssystemer, militarisme og internasjonale bindinger. Motsetningsforholdet ble skjerpet etter første verdenskrig, mye på grunn av katolikkenes sammenfallende virkelighetsforståelse og samarbeid med sosialdemokratene, konfrontert med protestantenes noe større frustrasjon over nederlaget og dets følger. Et samstemt katolsk bispekollegium, med Vatikanet, lavgeistligheten og lekfolket i ryggen, vedtok flere resolusjoner mot høyreradikalisme og nazisme, mens de protestantiske kirkelederne enten var nazivennlige eller forholdt seg nøytrale. En betydelig del av den protestantiske lavgeistligheten agiterte nazistisk. Funnene indikerer motsatte mentaliteter, en katolsk, med politisk modernistisk og teologisk antimodernistisk preg, mot en protestantisk, med politisk antimodernistisk og teologisk modernistisk preg. Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningene: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte. |