NY DOKTORGRAD
Opplevd bevissthet og dens rekkevidde
 Foto: Privat |
“Intentionalism, and the Reach of Phenomenal Character.”
Vitenskapene har i de siste århundrer bidratt med naturlige forklaringer av fenomener som tidligere ble betraktet som mystiske. Imidlertid er det et fenomen som synes å motsette seg en naturlig forklaring, fenomenet opplevd bevissthet. Hvordan kan et nettverk av nevroner gi opphav til subjektive bevisste opplevelser? Problemet er at nettverk av nevroner synes å ha andre egenskaper enn opplevd bevisste tilstander. Ifølge logikken, hvis ting er identiske så har de nødvendigvis samme egenskaper. Det kan derfor være vanskelig å se hvordan smerte er identisk med en hjernetilstand, ettersom de to tilstandene synes å ha ulike essensielle egenskaper. Problemet med å gi en naturlig forklaring av opplevd bevissthet omtales gjerne som det vanskelige problemet.
Avhandlingen utelukker ikke at det vanskelige problemet kan la seg løse. Imidlertid hevdes det at dersom vi skal ha håp om å løse dette problemet må vi komme frem til en enighet om rekkevidden av opplevd bevissthet. Hvilke mental tilstander er opplevd bevisste, og hvilke er det ikke? Tradisjonelt sett har filosofer operert med et skille mellom to typer mental tilstander: sensoriske tilstander og proposisjonale attityder. Sensoriske tilstander var oppfattet som opplevd bevisste, proposisjonale attityder var oppfattet som intensjonelle. I den senere tid har dette tradisjonelle skillet blitt utfordret. Flere filosofer har argumentert for at alle mentale tilstander er intensjonelle. Det har også blitt argumentert for at proposisjonale attityder kan være opplevd bevisste.
Avhandlingen forholder seg positivt til den første av disse to påstandene. Imidlertid forsvarer avhandlingen et restriktivt syn på opplevd bevissthet, og hevder at kun sensoriske tilstander er opplevd bevisste. Bevisste tanker og trosoppfatninger kan synes å være opplevd bevisste, men det er fordi de alltid forekommer sammen med sensoriske. Avhandlingens standpunkt begrunnes både ut i fra filosofisk, logisk og empirisk baserte resonnementer. Det restriktive synet som forsvares har en klar fordel sammenlignet med dets alternativ: Ifølge dette synet dreier det vanskelige problemet seg kun om å gi en naturlig forklaring av det sensoriske sinnet.
Personalia:
Mette Kristine Hansen er født og oppvokst i Bergen. Hun er for tiden ansatt som universitetslektor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
28.11.2013, kl. 17.30. Oppgitt emne: What influence, if any, does the debate about whether experience has conceptual and non-conceptual content have on the question of what the admissible contents of experience are?
Sted: Auditorium A, Sydneshaugen skole
Tidspunkt og sted for disputasen:
29.11.2013, kl. 9.30, Auditorium A, Sydneshaugen skole
Kontaktpersoner:
Mette Kristine Hansen, tlf. 55 58 87 61, e-post: Mette.Hansen@fof.uib.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.