NY DOKTORGRAD
Vitenskapshistorie sett gjennom et instrument
 Foto: Kieran Kolle |
”Varme havstrømmer og kald krig. ”Bergensstrømmåleren” og vitenskapen om havstrømmer fra 1870-årene til 1960-årene”.
I 1960 tok NATO initiativ til konstruksjonen av et helt nytt og avansert instrument for måling av dype havstrømmer. Instrumentet skulle kunne forlates i havdypet i lengre tidsrom, der det skulle gjøre jevnlige målinger av havvannets bevegelser, temperatur og saltholdighet. I løpet av det tjuende århundret var studier av havstrømmer utviklet til å bli et tungt vitenskapelig felt i Bergen. Men havstrømmene i Norskehavet var så kompliserte at lange tokt med målinger av havstrømmer skapte flere spørsmål enn de besvarte. Det nye instrumentet skulle hjelpe oseanografer til å se et mønster i havstrømmene på tross av de mange variasjonene i dem, og dermed til å forstå sirkulasjon i havet. Det skulle lages nettopp i Bergen, i et samarbeid mellom Geofysisk institutt og Christian Michelsens Institutt.
I avhandlingen bruker Ellingsen historien om instrumentet – som kom til å bli kalt for ”Bergensstrømmåleren” og senere ”Aanderaastrømmåleren” – som et prisme til å se den lengre historien om hvordan Bergen ble åstedet for utviklingen av en egen vitenskap om havstrømmer. Spørsmålet om hvordan Golfstrømmen påvirket klimaet her i landet og fiskebestandene i havet – kort sagt, hvordan den gjorde Norge levelig – hadde drevet vitenskapsfolk ut på havet siden midten av 1800-tallet. Siden den gang var det etablert teorier, metoder, instrumenter, institusjoner og vitenskapelige tradisjoner for studier av havstrømmer i Bergen som samlet resulterte i Bergensstrømmåleren. Denne lange historien står i kontrast til andre historier om strømmåleren som et typisk produkt av den kalde krigen, som resultatet av ideologisk motivert vitenskap i NATO, eller rett og slett som etterretningsinstrument.
Ellingsen tar for seg historien om vitenskapen om havstrømmer i Bergen, men bidrar også til å utvide forståelsen av vitenskap under den kalde krigen, og generelt av forholdet mellom vitenskap og samfunn. Avhandlingen tar utgangspunkt i en idé om at vitenskap eksisterer i tid og rom, og formes av både tiden og stedet den blir til. Vitenskapen om havstrømmer er på denne måten nært knyttet til Bergen, både gjennom tiår med forskning av blant andre Geofysisk institutts grunnlegger Bjørn Helland-Hansen, og gjennom konstruksjonen av Bergensstrømmåleren på 1960-tallet.
Personalia:
Gunnar Ellingsen (født 1974) tok hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen i 1998. I 2009 ble han ansatt som stipendiat under Prosjekt vitenskapshistorie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR), UiB.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
06.06.2013, kl. 16:30. Oppgitt emne: «Havforskningens og meteorologiens historie: en sammenligning».
Sted: Auditorium A, Sydneshaugen skole, Sydnesplassen 9.
Tidspunkt og sted for disputasen:
07.06.2013, kl. 09:30, Auditorium A, Sydneshaugen skole, Sydnesplassen 9.
Kontaktpersoner:
Gunnar Ellingsen, e-post: gunnar.ellingsen@ahkr.uib.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.