NY DOKTORGRAD
Regulering av ekteskapsinnvandring til Norge
 Foto: Stortinget |
”The Regulation of Marriage Migration to Norway”.
Reguleringen av ekteskapsinnvandring kjennetegnes av to motstridende utviklingstendenser: Når det gjelder familie og ekteskap har både lovverk og samfunnsnormer endret seg i retning av økt liberalisering. Men når det gjelder innvandring har hovedtendensen de siste tiårene vært innstramning og regulering. Mens ekteskap og samliv blir oppfattet som et privat spørsmål som styres av frie individuelle valg, så er innvandring til de grader et nasjonalt anliggende. På grunn av disse to motstridende tendensene er reguleringen av ekteskapsinnvandring preget av en rekke utfordringer og dilemma både for lovgivere, byråkrater i utlendingsforvaltningen og ikke minst for søkerne og deres familier.
Avhandlingen er basert på kvalitative intervjuer med søkere og deres familie, tekstanalyse av lover, lovforarbeider og stortingsdebatter, samt et kortvarig feltarbeid ved Utlendingsdirektoratet (UDI).
Den ene av avhandlingens tre artikler handler om kravet til økonomisk underhold. Inntektskravet på 242 440 kroner er den vanligste grunnen til at søknader avslås, og ser ut til å ramme kvinner i større grad enn menn. Den politiske målsetningen med dette kravet er å sørge for at ekteskapsinnvandrere ikke er en belastning for velferdsbudsjettene, og å hindre tvangsekteskap.
Avhandlingens andre artikkel tar for seg reguleringen av proformaekteskap. Politiske myndigheter frykter at familieinnvandringsregelverket utnyttes, og derfor stilles det krav om at ekteskapet skal være reelt. Men hva er egentlig et reelt ekteskap? Spørsmålet er sentralt i søknadsprosessen, men lar seg ikke så lett besvare fordi det finnes ulike og til dels motstridende oppfatninger av hva et ordentlig ekteskap er.
Den tredje artikkelen undersøker hvordan søknader om ekteskapsinnvandring håndteres i utlendingsforvaltningen. Det viser seg å være en krevende oppgave å håndtere det politisk vedtatte regelverket og samtidig imøtegå beskyldninger om å være firkantede byråkrater som ikke tar hensyn til enkeltmenneskenes liv.
Personalia:
Helga Eggebø er sosiolog med mastergrad fra Universitetet i Oslo (2007). Fra 2008 til 2012 har hun vært ansatt som stipendiat ved Sosiologisk Institutt, men hatt sitt arbeidssted ved Uni Rokkansenteret. Eggebøs prosjekt har vært tilknyttet det europeiske forskningsprosjektet FEMCIT. Fra 2010 til 2012 var Eggebø medlem av det regjeringsoppnevnte Likestillingsutvalget. Siden september 2012 har hun arbeidet som politisk rådgiver på Stortinget.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
28.02.2013, kl. 15.15. Oppgitt emne: “What does marriage migration regulation and practice reveal about tensions and congruencies between nation and state in Norway?“
Sted: Auditoriet, Ulrike Pihls hus, Professor Keysersgate 1.
Tidspunkt og sted for disputasen:
01.03.2013, kl. 10.15, Auditoriet, Ulrike Pihls hus, Professor Keysersgate 1.
Kontaktpersoner:
Helga Eggebø, mob. 924 36479, e-post: helga.eggebo@gmail.com
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.