NY DOKTORGRAD
Hvor kommer cystene i hodet fra?
 Foto: Stuart McIntyre |
«Characterization of arachnoid cysts using clinical chemistry, qualitative and quantitative proteomics».
Araknoidale cyster er en godartet tilstand som finnes i opp til 1,1 prosent av befolkningen. Den mellomste av de tre hjernehinnene, spindelvevshinnen (arachnoidea), deler seg i to lag med væske mellom seg og utgjør cysten. Hjernen er en myk struktur og blir dermed skubbet til side. Hvilke konsekvenser dette gir for menneskene som har denne tilstanden er omdiskutert.
Hvorfor disse cystene oppstår og på hvilken måte disse cystene fylles, er man ikke sikker på. Målet med dette arbeidet har vært å analysere væsken inni araknoidale cyster og å sammenligne den med cerebrospinalvæske fra de samme pasientene, for å vurdere hva de egentlig inneholder. Hvis man vet hva innholdet er, kan man forstå mer om mekanismene som gjør at disse fylles, og dermed også forstå mer om opphavet til araknoidale cyster.
Tradisjonelt har det vært tre teorier om hvordan disse cystene fylles; enten ved osmose, ved en ventil som sperrer inne cerebrospinalvæske, eller ved en form for aktiv transport eller pumpemekanisme.
Ved en klinisk kjemisk undersøkelse viser vi at innholdet i cystene likner det i cerebrospinalvæske, men at det ikke er helt likt. Proteininnholdet i cystene er lavere enn i cerebrospinalvæske, noe som ikke stemmer overens med verken osmose eller en ventilmekanisme. Ved en sammenligning av de tilstedeværende proteinene mot proteinbibliotek mot cerebrospinalvæske og blodplasma, ser man at disse ligner mer på cerebrospinalvæske. Dette kan tolkes som at ved aktiv transport er det ikke fra blodbanen, men fra spinalvæsken at transporten skjer. Vi laget et bibliotek over proteinene i araknoidalcysten og sammenlignet konsentrasjonen av proteinene vi fant med cerebrospinalvæske.
Proteiner utfører mesteparten av de spesialiserte funksjonene i kroppen på cellenivå. Identifikasjon av systematiske forskjeller i proteiner kan bidra til kunnskap om hva som faktisk skjer i, og hva som forårsaker, en sykdomstilstand.
Personalia:
Magnus Berle (f.1983) kommer fra Bergen og har en bachelorgrad i kjemi fra Universitetet i Bergen og Université Paris XI (2005), samt cand.med. fra Universitetet i Bergen (2010). Doktorgradsarbeidet er utført ved Institutt for Indremedisin, Institutt for Biomedisin og Institutt for kirurgiske fag i perioden 2005-12. Professor Rune Ulvik har vært hovedveileder. Frode Berven og Christian Helland har vært medveiledere.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
03.05.2013, kl. 09.15. Oppgitt emne: «Kilder til systematisk og tilfeldig målefeil i klinisk proteomikk».
Sted: Auditorium 1, Bygg for biologiske basalfag (BBB), Jonas Lies vei 91.
Tidspunkt og sted for disputasen:
03.05.2013, kl. 11.15, Auditorium 1, Bygg for biologiske basalfag (BBB), Jonas Lies vei 91.
Kontaktpersoner:
Magnus Berle, telefon 980 42039, e-post: magnus.berle@gmail.com
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.