Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2013
NY DOKTORGRAD Fornuft og følelser i arbeiderbevegelsen på 1930-tallet
“Under hammermerket. Hvordan utvikler norsk arbeiderbevegelse en retorisk instruksjonslitteratur på 1930-tallet?” Bang har studert teoretiske kilder og forbilder for arbeiderbevegelsens retoriske strategier fra 1930. Arbeiderbevegelsens selvbilde var av et parti for industriarbeidere. Selv om Arbeiderpartiet etter 1930 begynte å interessere seg for landsbygdas velgere, var partiet likevel ikke et selvsagt valg for mange småkårsfolk. Partiet mobiliserte velgere gjennom “oppdragelse”: utstrakt skolering av tillitsmannsapparatet, og ved å lære av, og delvis kopiere retoriske strategier fra USA, Sovjetunionen og Tyskland. I boken Tillitsmannen argumenterte Einar Gerhardsen for det fornuftige i sosialismen. Pressemannen Aksel Zachariassen skrev om talesjangre, fremføring og lampefeber i sine bøker Lær å tale og På talerstolen. I kommunevalget i 1933 hadde partiet stor suksess med sitt program “Hele folket i arbeide”. Fra da endret partiet sin retorikk, fra en fornuftsbasert agitasjon, til en følelsesbasert propaganda. I Haakon Lies Agitasjon og propaganda er det følelsene som står i sentrum. Menige velgere betraktes fra da av som medlemmer av en ganske anonym masse, i tråd med teorier levert av tidens dominerende sosialpsykologer, reklamefolk, og bygd på erfaring fra vellykket propagandasatsing i andre land. Tor Bang har ettersporet bakgrunnslitteraturen som forfatterne av de politiske håndbøkene støtter seg på. Han har studert forandringene som finner sted med hensyn til anbefalte uttrykksmidler og former. Han har spesielt dokumentert endringer i håndbokforfatternes dominerende syn på menige velgere. Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningen: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte. |