NY DOKTORGRAD
Alvorleg depresjon – ein oppfølgingsstudie
 Foto: Jan Kåre Wilhelmsen |
“Major Depressive Disorder – a Ten Year Follow-up Study. Inhibition, Information Processing and Health Related Quality of Life”.
Depresjon rammar 350 millionar menneske på verdsbasis, i følgje nye tal frå Verdas helseorganisasjon. Alvorleg depresjon er blant anna kjenneteikna av nedsett livskvalitet og vanskar med kognitiv funksjonsevne, som eksempelvis merksemd, konsentrasjon og evna til fleksibel tenking. Ein har lenge gått ut frå at nedsett funksjonsevne i den akutte depressive fasen heng saman med symptom på depresjon, og at vanskane ikkje lenger er til stades når ein vert betre av depresjonen. Nyare forsking viser derimot at denne oppfatninga må nyanserast, og at funksjonsevna hos mange kan vere nedsett utover den akutte depressive fasen.
Dette doktorgradsarbeidet er ein 10-års-oppfølgingsstudie av ei gruppe menneske som har fått diagnosen gjentekne depresjonar. Doktorgradsarbeidet har sett på livskvalitet og ulike kognitive funksjonar i denne gruppa, og samanlikna desse resultata med ei gruppe friske kontrollpersonar.
Resultata viser at trass i tilfriskning frå depresjon, er det framleis ein betydeleg skilnad mellom dei to gruppene når oppgåva krev at ein bryt med innlærte tankemønstre. Gruppa som har hatt gjentekne depresjonar bruker lenger tid på å løyse ei slik oppgåve. Resultata viser vidare ei betring i same tidsperiode på ei oppgåve som krev fokusert merksemd. På denne oppgåva er der ikkje lenger skilnad mellom dei to gruppene ved 10-årsoppfølginga. Avhandlinga har og sett på livskvalitet, og resultata viser her ei betydeleg betring over tid. På trass av dette er livskvalitet framleis lågare når ein samanliknar med dei som aldri har opplevd depresjonar.
Avhandlinga baserar seg på ei av dei lengste oppfølgingsstudiane som er gjort på funksjonsevne hos menneske som har fått diagnosen gjentekne depresjonar. Avhandlinga peikar på eit behov for å tenkje meir langsiktig i behandling av depresjonar, og at det er behov for forsking som føl denne pasientgruppa over tid, både med tanke på førebygging av tilbakefall og rehabilitering.
Personalia:
Guro Årdal (f. 1981) vaks opp på Jølster, og er no busett i Bergen. Årdal er utdanna psykolog frå UiB i 2007. I perioden 2008-2012 har ho vore tilsett som stipendiat ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Det psykologiske fakultet. Årdal arbeider no ved seksjon for spiseforstyrrelser, klinikk for psykosomatisk medisin, Helse Bergen. Professor Åsa Hammar har vore hovudrettleiar, med Professor Anders Lund og Professor Kenneth Hugdahl som medrettleiarar.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
28.11.2013, kl. 09.15. Oppgitt emne: "ECT-behandling ved depresjon og effekt på kognitiv funksjon".
Sted: Auditorium 130, Psykologisk fakultet, Christiesgate 12.
Tidspunkt og sted for disputasen:
28.11.2013, kl. 10.30, Auditorium 130, Psykologisk fakultet, Christiesgate 12.
Kontaktpersoner:
Guro Årdal, tlf. 936 09137, e-post: guro.ardal@psybp.uib.no|
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for psykologi, utdanning og helse. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.