NY DOKTORGRAD
Påvirkninger etter ulovlig utsetting av fisk
 Foto: Privat |
Fiskearter utsatt i innsjøer og elver hvor de ikke naturlig forekommer skaper ofte store endringer i næringskjedene og vannkvaliteten. Hvordan slike endringene finner sted er hva denne doktoravhandlingen handler om. Myravann ved Bergen var lenge en helt spesiell innsjø hvor den eneste fiskearten der var gjedde utsatt trolig for ca 200 år siden.
Siden gjedde er en rovfisk som bare delvis beskatter insekter og krepsdyr hadde Myravatn en helt spesiell fauna som aktivt hjalp til med å forbedre vannkvaliteten. Den spesielle faunaen gjorde Myravtn svært egnet til sammenligninger med andre innsjøer med mer sammensatt fiskefauna. Den er derfor brukt i mange forskningsprosjekter ved UiB. Dette tok imidlertid brått slutt da det i 2008 ble oppdaget at noen ulovlig hadde satt ut abbor i innsjøen trolig i 2006. Abbor forekommer ikke naturlig på Vestlandet og invasjonen av den nye arten ødela Myravatn som referanselokalitet. Siden innsjøen var så godt undersøkt fra tidligere ble det imidlertid mulig å studere inngående hvordan den introduserte fiskearten endret økosystemet. Abborbestanden utviklet seg eksplosivt i Myravatn takket være de gode næringsvilkårene der, men allerede etter tre år var hele innsjøen fylt med småabbor.
Regmi har studert hvordan noen store former av insekter og krepsdyr ble utryddet, mens andre mindre former tok over. Gjenlevende arter viste også endringer i livssyklus og atferd. Vannkvaliteten i Myravatn er etter abborinvasjonen blitt dårligere fordi de mest effektive algespiserne i planktonet er blitt borte. Det var forventet at gjedda som er en rovfisk ville øke i antall når abboren ble introdusert. Dette skjedde imidlertid ikke i løpet av undersøkelsesperioden, men gjennomsnittsstørrelsen på gjedder som ble fanget økte fra tidligere. Siden det er sjelden å ha detaljkunnskap om en lokalitet før en invasjon skjer, er undersøkelsen i Myravatn et viktig bidrag til å dokumentere de prosesser som blir satt i gang.
Personalia:
Bishnu Prasad Regmi er fra Nepal og født i 1972. Han har en M.Sc. grad i Miljøvitenskap fra UNESCO-IHE, i Nederland (2004), en M.Sc. (PGD) grad i Zoologi (1996) og en BA i Biologi (1994) fra Tribhuvan University, Nepal. Hans hovedinteresser er biologisk mangfold og naturvern, vannkonflikter og klimaendringer. I 2007-2012 har han vært PhD. stipendiat ved Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
14.08.2012, kl. 14.15. Oppgitt emne: " Biomanipulation in lakes and their cascading effects".
Sted: Thormøhlens gate 53 B, Seminarrom K3.
Tidspunkt og sted for disputasen:
20.08.2012, kl. 10.15, Realfagbygget, Allégaten 41, Auditorium 4.
Kontaktpersoner:
Bishnu Prasad Regmi, tlf.: + 47 55583243, mob.: + 47 48125128, epost: bishnu.regmi@bio.uib.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.