NY DOKTORGRAD
Nav-reformen og brukerne
 Foto: Jan Kåre Wilhelmsen |
Nav-reformen er en av de største reformene i norsk forvaltningshistorie. Den nye etaten ble gitt høye ambisjoner – en skulle «sette brukeren i sentrum», «se hele mennesket» og ha fokus på «brukernes samlede bistandsbehov». Det sentrale uttrykket for dette var frontet gjennom tanken om at brukerne skulle få samordnede velferdstjenester gjennom ”én dør”. Slik skulle Nav nå et sentralt mål i dagens velferdspolitikk; å få flere i arbeid, og færre på trygd.
Avhandlingen tar utgangspunkt i reformens intensjoner, og undersøker forholdet mellom disse og brukeres erfaringer med etaten, gjennom intervjuer med 29 brukere som hadde ulike utfordringer knyttet til helse og lønnsarbeid, og som skulle inn den nye døren. Etaten som brukerne møter fremstår som stor og fragmentert og er preget av omfattende endring. De møter, og må forholde seg til, mange ulike Nav-ansatte og organisatoriske enheter og nivå. Dette har ofte medført sendrektighet i saksgang, oppfølging og informasjonsflyt, men også innsikt i ulik (og noen ganger motstridende) praksis fra Nav. Ofte må brukerne forsøke å koordinere de ulike instansene i Nav på egenhånd for å få den hjelpen de trenger. Med dette viser Lundberg at brukerne ikke bare er passive ofre for et system som ikke fungerer etter intensjonene; de er aktive aktører som reflekterer over situasjonen de er i, agerer og gjør valg. Samtidig blir den enkelte bruker prisgitt sin evne til å utvikle «byråkratisk kompetanse» og relevant kunnskap for å hanskes med de ulike leddene i forvaltningen.
Relasjonene mellom brukere og organisasjoner som Nav er preget av et spenningsforhold mellom hjelp og kontroll, og av asymmetriske maktforhold der brukeren er i en underordnet posisjon. Ved å inkludere reformkonteksten, viser imidlertid analysen at relasjonene også er preget av flyktighet, og at reformimplementeringen slik produserer mange ulike utfall for brukerne. Med dette blir relasjonene til en viss grad uforutsigbare. Dette gir utfordringer, ikke bare for folk som søker hjelp, men også for mulighetene til realisering av velferdsstatens målsettinger.
Personalia:
Kjetil G. Lundberg er født i Bergen i 1982. Han har mastergrad i sosiologi fra Universitetet i Bergen fra 2007, og har også studert ved University of Waterloo i Canada. Fra 2007 til 2008 arbeidet han som 1.konsulent ved Nav Forvaltning, Bergen. Fra 2008 har Lundberg vært stipendiat ved Sosiologisk institutt, UIB, med Uni Rokkansenteret som arbeidssted. Doktorgradsprosjektet har vært en del av Evaluering av Nav-reformen. Lundberg er i dag tilknyttet Sosiologisk Institutt ved UIB som universitetslektor og Uni Rokkansenteret som forsker.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
08.03.2012, kl. 15.15. Oppgitt emne: Hvordan kan institusjonell etnografi bidra til studiet av makt i moderne samfunn? Knytt gjerne diskusjonen an til begrepene "governmentality" og nyliberalisme
Sted: Ulrike Pihls hus, Keysers gt. 1.
Tidspunkt og sted for disputasen:
09.03.2012, kl. 10.15, Ulrike Pihls hus, Keysers gt. 1.
Kontaktpersoner:
Kjetil G. Lundberg, tlf 41 16 28 57, epost: kjetil.lundberg@uni.no.
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.