NY DOKTORGRAD
Hva små mineraler kan fortelle om gamle fjell
 Foto: Steven Boger |
”From mountains to basins: Geochronological case studies from southwestern Norway, Western Australia and East Antarctica”
Når kontinenter kolliderer dannes det store fjellkjeder, som for eksempel Himalaya som ble dannet under kollisjonen mellom India og Eurasia. Etter slike kollisjoner blir fjellkjeden brutt ned av erosjon og tektoniske prosesser, som medfører bevegelser langs forkastninger i jordskorpen. Dette gjør det vanskelig å undersøke eldre fjellkjeder. Likevel kan små mineraler som apatitt eller zirkon inneholde spor etter hvordan eldre fjellkjeder ble til og deretter nedbrutt. Disse mineralene registrerer tidspunkt for geologiske prosesser og kan analyseres ved hjelp av geokronologi – vitenskapen som daterer geologiske hendelser. Ksienzyk har brukt ulike geokronologiske metoder for å undersøke prosessene for dannelse og nedbrytelse av svært nedslitte fjellkjeder i Sørvest-Norge og Australia/Øst-Antarktis.
Sørvest-Norge kolliderte med Nord Amerika og Grønland i Devon og den kaledonske fjellkjeden ble dannet. Det er fortsatt ikke helt forstått når og hvor disse fjellene ble nedbrutt og hvordan jordskorpen kunne bli strukket så mye at Nordsjøen og Nordatlanteren åpnet seg. Mineralet apatitt har blitt brukt til å bestemme når de ulike bergartene kom til overflaten, og mineralet illitt har blitt brukt til å datere bevegelsen langs ulike forkastninger. Resultatene viser relativt hurtig oppløft inntil Jura og deretter saktere oppløft. Forkastningene har vært aktive gjennom hele Mesozoikum, som en parallell til riftdannelsen i Nordsjøen.
Australia og Kalahari var begge en del av det mesoproterozoiske superkontinentet Rodinia, men det er fortsatt uenighet om deres eksakte posisjon. Noen mener at Kalahari kolliderte med Vest-Australia. Denne kollisjonen ville da ha dannet en fjellkjede som er kalt ”Maud Belt” på Kalahari-siden og ”Pinjarra Orogen” på Australia-siden. Maud-beltet er i dag en del av Øst-Antarktis. Ksienzyk sammenlignet aldre fra mer enn 1000 zirkoner fra Maud-beltet og Pinjarra-fjellkjeden og fant ikke bevis for at disse to områdene er en del av samme fjellkjede.
Personalia:
Anna Ksienzyk er født i 1979 i Oldenburg og oppvokst i Tyskland. Hun tok diplomgraden i geologi (tilsvarende mastergraden) ved Universität Bremen (Tyskland) i 2006. Hun har siden høsten 2006 jobbet med doktorgraden ved Institutt for Geovitenskap med Joachim Jacobs og Haakon Fossen som veiledere.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
03.02.2012, kl. 12.15. Oppgitt emne: Occurrence and significance of high-pressure (HP) and ultrahigh-pressure (UHP) rocks in the North Atlantic Caledonides
Sted: Auditorium 5, 3. et., Realfagsbygget, Allégaten 41
Tidspunkt og sted for disputasen:
02.03.2012, kl. 13.15, Auditorium 5, 3. et., Realfagsbygget, Allégaten 41
Kontaktpersoner:
Anna Ksienzyk, tlf: 55 58 33 99, epost: anna.ksienzyk@geo.uib.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.