NY DOKTORGRAD
Siste istids vegetasjon og klima i Vest-Norge og Russland
 Foto: Jan Kåre Wilhelmsen |
“Weichselian vegetation and palaeoenvironment in western Norway and northern Russia. Evidence from pollen analytical investigations”
I avhandlingen tar Krüger for seg vegetasjons- og klimautviklingen i Vest-Norge og i nordlige Russland basert på innholdet av mikrofossiler (pollen og sporer) i avsetningene fra fem ulike myrer og vann.
I første del av avhandlingen rekonstrueres vegetasjon og klima for perioden fra 15,000 til 11,000 år siden på totalt fire lokaliteter i Sunnhordland og på Sunnmøre. I denne perioden ble det avdekket en isfri stripe langs kysten da den store breen som hadde dekket Norge trakk seg tilbake. Den tidligste vegetasjonen like etter isavsmeltingen var preget av gress og snøleieplanter, og var ganske lik langs hele kysten av Vest-Norge. Etter hvert etablerte det seg lyngvegetasjon med spredte bjørketrær i Sunnhordland, mens det på Sunnmøre lenger nord var mest gressenger. Sommertemperaturene var like under 10 °C. I den kalde fasen kalt Yngre Dryas (12,900–11,500 år før nåtid) stoppet tilbaketrekkingen av breen opp, og i sørlige Vest-Norge rykket brefronten fremover igjen og avsatte Ra-morenen. Vegetasjonen på alle lokalitetene i Vest-Norge ble tydelig påvirket av endringene i denne perioden, da sommertemperaturene falt med 3–4 °C. Rundt 11,500 før nåtid økte sommertemperaturene raskt til dagens nivå og i løpet av 600–700 år vokste bjørkeskogsvegetasjon frem langs hele kysten.
Krüger tar også for seg brehistorien og vegetasjons- og klimautviklingen i den østlige delen av de Polare Uralfjellene. Den undersøkte innsjøen ble isfri for cirka 65,000 år siden. Mikrofossil-analysene viser at landskapet var karakterisert av treløs steppe-tundra i hele perioden fra isen forsvant og frem til for cirka 14,500 år siden. I dette tidsrommet var sommertemperaturene under 10 °C, omtrent 3 grader kaldere enn i dag. For omkring 11,500 år siden hadde gran og trebjørk etablert seg i området, noe som vitner om temperaturer som i dag.
Undersøkelsene viser hvordan breer og vegetasjon har reagert på klimaendringer hvilket er viktig for forståelsen av hvordan dagens klimaendringer vil påvirke naturen.
Personalia:
Linn Cecilie Krüger (f. Karlsen 1978) er født og oppvokst i
Bergen. Hun tok Cand.scient.-eksamen i botanikk ved Universitetet i
Bergen i 2004. Doktorgradsarbeidet er utført ved Institutt for
geovitenskap (GEO) og Institutt for biologi (BIO) ved Universitetet i
Bergen. Arbeidet er en del av prosjektet ICEHUS (Ice Age Development and
Human Settlement in Northern Eurasia), finansiert av Norges
Forskningsråd. Veiledere har vært førsteamanuensis Aage Paus, BIO, og
professor John Inge Svendsen, GEO.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
22.05.2012, kl. 9.15. Oppgitt emne: ”Discuss the contribution of DNA to historical biogeography and palaeoecology”.
Sted: Thormøhlens gate 53B, Seminarrom K3.
Tidspunkt og sted for disputasen:
14.06.2012, kl. 10.15, Høyteknologisenteret i Bergen, Thormøhlens gate 55, Stort auditorium, 2. etasje.
Kontaktpersoner:
Linn Cecilie Krüger, tlf. 984 09834, epost: linn.kruger@bio.uib.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.