NY DOKTORGRAD
Grenser for påtalemyndighetens straffeforfølgningsplikter
 Foto: Privat |
”Mellom rett og plikt til straffeforfølging. Den relative etterforskings- og påtalepliktens rettslige rammer og rettslige utvikling i norsk straffeprosess”.
Avhandlingen behandler den historiske utvikling og de gjeldende rettslige rammer for påtalemyndighetens adgang til å unnlate straffeforfølgning, enten ved å unnlate å etterforske et mulig straffbart forhold eller ved helt eller delvis å henlegge saken uten straffereaksjon. Etterforskingsplikter som påhviler påtalemyndigheten etter den Europeiske menneske-rettskonvensjon er en sentral del av gjeldende rett.
Påtalemyndigheten har ingen absolutt etterforskings- og påtaleplikt i norsk rett, selv om det foreligger bevis for et straffbart forhold. Det må hyppig foretas en grovsortering og utvelgelse av hvilke overtredelser som skal forfølges. De rettslige rammene som gjelder for disse avgjørelsene lar seg vanskelig detaljregulere, og lovgivningen overlater i stor grad avgjørelsene til påtalemyndighetens skjønn, som bl.a. må baseres på om straffeforfølgning i et bredt strafferettslig perspektiv anses som formålstjenlig, hensiktsmessig eller rimelig. Ved ikrafttredelsen av ny straffelov endres og utvides rammene for påtalemyndighetens skjønn vesentlig, og åpner for en adgang til å henlegge overtredelser med en strafferamme på 2 år eller lavere ”hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale.”
Lovverkets regulering gir vide håndhevingsfullmakter og overlater de generelle prioriteringer og interesseavveininger til påtalemyndigheten. Dette stiller høye krav til godt skjønn og bevissthet om påtalemyndighetens rolle og funksjon. Rettstilstanden vurderes som tilfredsstillende og praktikabel, men den er noe fragmentarisk med lovfestede og ulovfestede plikt- og kompetanseregler på ulike rettskildenivå, som i sum skaper unødvendig usikkerhet om rekkevidden av påtalemyndighetens rettigheter og plikter. Lovgiver burde i større grad ta uttrykkelig stilling til de mest hyppige og vanskeligste interessekonflikter ved håndheving av straffelovgivningen, særlig konflikten mellom kapasitets- og prosessøkonomiske hensyn og den offentlige interesse i å opprettholde straffeforfølgningens preventive formål.
Personalia:
Gert Johan Kjelby (f. 1968) er født og oppvokst i Stavanger, men har bodd i Bergen siden 1993. Han er cand.jur. fra UiB 1995 og har i tre perioder i tidsrommet 1996-2012 vært ansatt i vitenskapelige stillinger ved Det juridiske fakultet, samme sted. Han har vært politijurist og har siden 1999 vært statsadvokat i Hordaland.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
13.12.2012, kl. 15.15. Oppgitt emne: "En rettspolitisk vurdering av straffansvaret for alvorlig sinnslidende i norsk rett".
Sted: Auditorium 2, Jussbygget.
Tidspunkt og sted for disputasen:
14.12.2012, kl. 10.15, Auditorium 2, Jussbygget.
Kontaktpersoner:
Gert Johan Kjelby
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for juridiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.