NY DOKTORGRAD
Strasbourg i Høyesterett
 Foto: Jan Kåre Wilhelmsen |
«Rulings of the European Court of Human Rights as a legal argument – a comparison between Norwegian and German law».
I dommen Taxquet mot Belgia kom den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) til at Belgia hadde krenket klagerens rett til rettferdig rettergang etter konvensjonens Artikkel 6 fordi juryen i straffesaken mot ham ikke gav noen begrunnelse for sin beslutning. Samtidig følger det klart av norsk lov at visse saker skal behandles av jury, og juryen skal ikke begrunne sin avgjørelse. Hva skal Høyesterett da gjøre når de kort tid etter EMDs dom får forelagt en sak der klageren nettopp påstår at rettssaken mot ham krenket hans rett til rettferdig rettergang fordi juryen ikke gav noen begrunnelse når de fant ham skyldig? Disse spørsmålene er det Ingvill Helland behandler i sin avhandling, i en sammenligning av norsk og tysk rett.
Helland påviser at samtlige stater i utgangspunktet er rettslig forpliktet til å følge EMDs praksis, også i saker som ikke retter seg direkte mot dem, men kun innenfor visse grenser. Den nasjonale gjennomføringen krever deltagelse fra både domstoler, lovgiver og forvaltning, men statene kan benytte seg av en lang rekke ulike virkemidler for å nå det samme målet. Hvilke forpliktelser som faller på domstolene kan derfor variere, og avhenger både av regler for juridisk argumentasjon og statsorganenes forhold til hverandre. I Norge står Høyesterett friere i forholdet til Stortinget enn hva de øverste tyske domstolene gjør i forholdet til Bundestag. I tillegg setter reglene for juridisk argumentasjon mindre konkrete grenser for Høyesteretts handlefrihet enn hva tyske domstoler må forholde seg til. Dette gir Høyesterett større mulighet til å bidra til gjennomføringen av EMD-dommer i nasjonal rett. Helland påviser at selv om en slik ordning ville skapt problemer i Tyskland, fordi det blant annet vil gjøre det vanskelig for folk å forutsi hva jussen egentlig går ut på, skaper det ikke de samme problemene i en norsk kontekst. Dette er imidlertid ikke alltid en fordel for nordmenns rettssikkerhet. I noen tilfeller bør den nasjonale gjennomføringen overlates til Stortinget.
Personalia:
Ingvill Helland (født 1977) oppnådde graden Cand. Jur. ved Universitetet i Bergen i 2003. I 2006 ble hun i tillegg LL.M. i Comparative and EU law ved Universität Greifswald, Tyskland. Fra 2005 har hun vært ansatt ved Det juridiske fakultet i Bergen, hvor hun for tiden leder et internasjonalt prosjekt som sammenligner norsk og tysk juridisk metode. Hennes spesialområder er menneskerettigheter, juridisk metode og sammenlignende rett.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
16.11.2012, kl. 09.15. Oppgitt emne: "Does and should Norwegian Law accept contra legem interpretations of Acts of Parliament?".
Sted: Auditorium 2, Det juridiske fakultet, Magnus Lagabøtes Plass 1.
Tidspunkt og sted for disputasen:
16.11.2012, kl. 11.15, Auditorium 2, Det juridiske fakultet, Magnus Lagabøtes Plass 1.
Kontaktpersoner:
Ingvill Helland, tlf. 408 78482, epost: Ingvill.Helland@jur.uib.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for juridiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.