NY DOKTORGRAD
Selvopplevd helse (SRH) hos unge – et spennende landskap
 Foto: Finn Ove Njøsen, Helse Førde |
Det er avgjørende å kunne måle og følge med utviklingen av folkehelsen, og den subjektive opplevelsen av helse er viktig. Svært mange undersøkelser inneholder da også spørsmålet om hvordan individet opplever sin egen helse. Forskning viser at SRH predikerer senere sykelighet, dødelighet, helsetjenesteforbruk, sykemelding og uførepensjonering. Kunnskapen bygger imidlertid mest på eldre aldersgrupper, og ofte den negative delen av SRH, mens studier hos unge er av mindre omfang.
Emnet er belyst gjennom fire studier basert på ulike nasjonale materialer som Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag, og Senter for Helse, Miljø og Livsstil sine skolekartlegginger.
Funnene viser at SRH er en bred konstruksjon der både medisinske, psykologiske, sosiale og livsstilsmessige faktorer inngår. Både positiv og negativ SRH assosieres med samme bakgrunnsfaktorer for begge kjønn. Den positive delen omfatter imidlertid en større andel av unge, og dermed har denne gruppen et større potensiale når det gjelder helsefremmende påvirkningseffekt. Interessant er at den markerte kjønnsforskjellen for SRH i jenters disfavør trolig formidles gjennom andre variabler enn kjønn i seg selv. Grunnskolejenter rapporterer om slanking og misnøye med egen kropp og utseende mer enn gutter. Slik kroppsmisnøye samsvarer med negativ SRH. Moderne idealer for utseende som eksponeres via dagens mediebilde kan derfor være medvirkende til en negativ oppfatning av egen helse. SRH viser betydelig grad av stabilitet gjennom ungdommen. Dette på tross av at perioden ellers er preget av store endringer både ved individet selv og dets omgivelser. Endringer i en rekke ulike faktorer påvirker SRH, mens derimot det å ha en etablert medisinsk diagnose hadde liten betydning. Sterkest prediktiv evne hadde allment velbefinnende. Et interessant funn er at SRH hos foreldregenerasjonen bare i moderat omfang samsvarer med SRH hos deres barn. Dermed skulle SRH også være påvirkelig for forebyggende og helsefremmende tiltak.
Personalia:
Hans-Johan Breidablik kommer opprinnelig fra Høyanger og er cand. med fra Universitetet i Bergen 1980. Han er spesialist i ØNH-sykdom, allmennmedisin og samfunnsmedisin, foruten videreutdanning i helse- og sosialadministrasjon. Har arbeidet som kommunelege i Førde og Sula, og i ulike områder av spesialisthelsetjenesten ved Førde og Haukeland sykehus. Også vært høyskolelektor, og de siste 6 årene fagdirektør i Helse Førde HF. Over en 15-årsperiode drevet helsekartlegginger blant skoleelever.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
24.02.2012, kl. 10.15. Oppgitt emne: Hvor og hvordan kan helsearbeidere bidra når ungdommers helse er truet?
Sted: Aud. 1, Bygg for biologiske basalfag (BBB), Jonas Lies vei 91
Tidspunkt og sted for disputasen:
24.02.2012, kl. 11.30, Aud. 1, Bygg for biologiske basalfag (BBB), Jonas Lies vei 91
Kontaktpersoner:
Hans-Johan Breidablik, epost: hans.johan.breidablik@helse-forde.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.