NY DOKTORGRAD
Rettsoppgjøret rammet andre generasjon
 Foto: Kjetil Nilsen |
«I rettsoppgjørets lange skygger. Andre generasjons problemer i lys av moderne transisjonsteori.»
En utfordring for nye demokratier er hva en skal gjøre med det gamle regimets støttespillere. Skal de straffeforfølges, i tilfelle hvem og hvordan? Dette er beslutninger som kan få store konsekvenser for utsatte grupper. Avhandlingen dreier seg om problemene det norske etterkrigsoppgjøret, som var Europas mest omfattende, har ført til for de dømtes barn. Deres erfaringer er belyst ved hjelp av en survey blant 376 personer hvis foreldre ble dømt for medlemskap i Nasjonal Samling, som samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten.
Surveyen, en type undersøkelse som ikke har vært gjennomført internasjonalt tidligere, gjør det mulig å trekke noe sikrere konklusjoner om de 100 000 NS-barna. Hvordan var det å vokse opp i Norge med foreldre stemplet som landsvikere? Undersøkelsen tegner et sammensatt bilde, men tyder på at mange opplevde diskriminering. Mange rapporterer også om psykiske problemer og en forverret farsrelasjon. Stabiliteten i disse opplevelsene viser at rettsoppgjøret har skapt dype sår. NS-barnas problemer analyseres i lys av den norske overgangen til demokrati i 1945. Avhandlingen viser at en elitestyrt overgang med maktbruk ”ovenfra” vil gi uforsonlige oppgjør og i norsk sammenheng la man nettopp vekt på å straffe.
De sosiale konsekvensene er fremtredende blant NS-barna. I land der overgangen foregår i andre former antas det at konsekvensene for taperne blir færre og svakere. For å teste den antakelsen, sammenlignes funnene fra Norge med litteratur om NS-barn i Tyskland og Østerrike, der barn av NSDAP-foreldre tilsynelatende har opplevd færre problemer. Faren for utilsiktede, negative følger tilsier at vidtfavnende oppgjør verken er det mest rettferdige eller gir de største politiske gevinster. Mye taler for at overgangsoppgjør bør konsentrere seg om alvorlige forbrytelser, ikke straffe samtlige individer som kan ha begått forseelser. Dette fordi man ikke kjenner de langsiktige sosiale implikasjonene i vide sirkler utenfor de som straffes.
Personalia:
Baard Herman Borge (f.1963) ble cand.polit ved UiB i 1992, med en hovedoppgave om det norske NS-regimet. Han var 1993-1995 forskningsassistent ved SEFOS, UiB. Siden 1995 har han vært vitenskapelig ansatt ved Høgskolen i Harstad, fra 2008 som førsteamanuensis. Borge har publisert en rekke arbeider i skjæringspunktet mellom statsvitenskap, historie og politisk sosiologi. I 1999 skrev han, sammen med historikeren Lars Borgersrud, den første offentlige utredningen om tyskerbarna.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
12.04.2012, kl. 15.15. Oppgitt emne: Det norske rettsoppgjøret i lys av Vilhelm Auberts arbeid "Om straffens sosiale funksjon" (1954).
Sted: Auditoriet i Ulrike Pihls hus, Prof.Keysers gt.1 v/UiB.
Tidspunkt og sted for disputasen:
13.04.2012, kl. 10.15, Auditoriet i Ulrike Pihls hus, Prof.Keysers gt.1 v/UiB
Kontaktpersoner:
Baard Herman Borge, 95 72 67 80, epost: baardbor@online.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.