NY DOKTORGRAD
En lang reise for virvelløse dyr
 Foto: Steve J. Coulson |
”High Arctic Invertebrate Biogeography: Invertebrate Patterns and Colonization Processes since the Last Glacial Maximum”
Til tross for viktigheten av virvelløse dyr for økosystemene, er lite kjent om deres nyere historie. Det er antatt at da siste istid var på sitt høydepunkt for rundt 20 000 år siden, var forholdene så strenge at ingen, eller meget få av de artene som nå lever på Svalbard, kan ha overlevd der. Det samme gjelder for de fleste av de høyarktiske områdene. Jiménez har undersøkt historiske, geografiske og miljømessige faktorer for å definere fordelingen av arter i Arktis og på Svalbard.
Bare en svak sammenheng som spenner mellom miljøfaktorer og artene er funnet over romlige skalaer. På den andre siden avslørte resultatene tilstedeværelsen av utviklede virvelløse lokalsamfunn i kjente glaciale refugier i Beringstredet og Midt-Sibir mens siste istid var på sitt høydepunkt. Ingen bevis på overlevelse av istiden på Svalbard ble funnet. Likevel ble det påvist en sterk forbindelse mellom Svalbard, Grønnland og fastlands-Norge, og en annen kobling mellom Svalbard og Midt-Sibir.
Syv virvelløse arter, som aldri har vært beskrevet på Svalbard, ble funnet på Øst-Svalbard. Siden de aldri har blitt funnet i de vestlige områdene på Svalbard, som er de best kartlagte, indikerer dette eksistensen av spesifikke østlige samfunn. Disse artene var tidligere antatt å være perfekt tilpasset for å overleve i de vestlige områdene av Svalbard, men er ikke blitt funnet der. Imidlertid er de fleste av disse nye artene knyttet til sibirske regioner. Dette mønsteret, som viser to separate forbindelser – en med Nord-Atlantiske områder og en ny, med østlig Sibir – er gjentatt på tvers av geografiske skalaer og på tvers av arter, og gir for første gang en solid innsikt i hvor disse dyrene kom fra, når de kom og hvordan de kom til Svalbard. Svalbards østkyst viser seg dermed å være første ankomststed for koloniserende virvelløse dyr fra østlige palearktiske regioner. Imidlertid blir vestkysten av Svalbard stort sett først truffet av koloniserende dyr fra fastlands-Norge, siden disse i de fleste tilfellene følger de store havstrømmene.
Personalia:
María Luisa Ávila Jiménez ble født i Córdoba (Spania) i 1981. Hun studerte biologi ved Universitet i Córdoba og kom første gang til Norge som Erasmusstudent i 2005. Doktorgradsarbeidet er utført ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).
Ph.d. veileder: Steve J. Coulson (UNIS) og Torstein Solhøy (UiB).
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
22.09.2011, kl. 10. Oppgitt emne: "Colonisation and dispersal processes of different taxonomic groups in polar (north and south) terrestrial environments; major mechanisms and importance of human influence vs natural processes"
Sted: UNIS, Svalbard, Longyearbyen
Tidspunkt og sted for disputasen:
22.09.2011, kl. 13.15, UNIS, Svalbard, Longyearbyen
Kontaktpersoner:
María Luisa Ávila Jiménez, tlf. 79023357 , epost: mariaj1@unis.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.