NY DOKTORGRAD
Postglasiale skredhendelser og brevariasjoner i Nordfjord
 Foto: Jill Johannesen |
”Continuous and episodic sedimentation in western Norwegian fjord lakes – A Holocene climatic perspective”
De store og dype fjordsjøene på Vestlandet har fungert som effektive sedimentfeller helt siden innlandsisen trakk seg tilbake etter siste istid, og sedimentene som har blitt avsatt her kan leses som et arkiv over kontinuerlige brevariasjoner siden den tid. Spor etter mer dramatiske og kortvarige hendelser som skred, flom, raske havnivåendringer og tsunamier ligger også bevart i sedimentene, og kan blant annet gi et innblikk i hvordan skredhyppigheten har endret seg i dette området flere tusen år tilbake i tid. I sin avhandling tar Vasskog for seg innsjøene Oldevatnet og Oppstrynsvatnet i indre Nordfjord.
I Oldevatnet er det benyttet seismikk og kjerneprøver for å rekonstruere hyppigheten av snøskred gjennom de siste 7300 år. Resultatene tyder på at den høyeste skredfrekvensen fant sted for relativt kort tid siden, under den såkalte ’lille istid’ (ca. år 1650-1920), da økt vinternedbør og lokalt voksende breer kan ha bidratt til å øke skredfrekvensen.
Breslam fra over 50 isbreer ”siles” i dag gjennom Oppstrynsvatnet før det fraktes videre til Nerfloen, en innsjø som ligger rett nedstrøms. Avleiringen av finmateriale i Nerfloen gir dermed et bilde av variasjoner i det totale bredekket i Oppstrynsvatnets nedslagsfelt, og viser at de fleste breene sannsynligvis var smeltet helt bort for omkring 6500 år siden, før de mellom 4000 og 2500 år før nåtid vokste til dagens nivå. Store brefluktuasjoner på hundreårsskala kan imidlertid sees gjennom hele denne perioden.
En sammenstilling av seismikk og sedimentkjerner avslørte en unik, 8000 år gammel avsetning med en utstrekning på 5 km2 og en tykkelse på opptil tre meter i Oppstrynsvatnet. Alt tyder på at den ble avsatt svært raskt, og etter all sannsynlighet ble den dannet ved at en tsunami utløst av et stort undersjøisk skred ved Storegga utenfor Møre-kysten skylte inn i innsjøen. Dette er de første spor som er funnet etter Storeggatsunamien så langt inne i en norsk fjord (100 km).
Personalia:
Kristian Vasskog er født i 1980 i Hammerfest og oppvokst i Vadsø. Etter to år med innledende geologistudier ved Universitetet i Tromsø flyttet han til Bergen i 2003 og fullførte en mastergrad innenfor Kvartærgeologi og paleoklima våren 2006. Han har siden jobbet på det tverrfaglige ICEHUS-prosjektet ved Institutt for geovitenskap før ph.d.-graden ble påbegynt høsten 2007. Under ph.d.-graden har han vært tilknyttet Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
29.09.2011, kl. 10.15. Oppgitt emne: Similarities and differences in the global climate- and glaciation development during the last interglacial period as compared to the Holocene
Sted: Auditorium 4, 4. etg. Realfagsbygget, Allégaten 41.
Tidspunkt og sted for disputasen:
21.10.2011, kl. 12.15, Auditorium 5, 3. etg. Realfagsbygget, Allégaten 41.
Kontaktpersoner:
Kristian Vasskog, tlf: 55588778, epost: kristian.vasskog@uni.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.