NY DOKTORGRAD
Nanoteknologi nyttiggjør bølgeegenskapen til gasser
 Foto: Anna Schneeweiß |
”Free-standing, axially-symmetric diffraction gratings for neutral matter-waves: experiments and fabrication”
Atomer og molekyler, som er de minste bestanddeler av materie, oppfører seg som bølger. Det er et av de viktigste resultater fra kvantemekanikken. Det betyr at atomer og molekyler kan bevege seg i baner som ikke er rettlinjet. Spesielt finnes de i skygger hvor de ikke kunne beveget seg hvis de hadde vært partikler. Dette fenomen kalles diffraksjon, og er også årsaken til at at vi kan høre lydbølger rundt et hjørne. Bølgelengden av atomer og molekyler ved romtemperatur er mye mindre enn bølgelengden av hørbar lyd. Derfor merker man effekter fra diffraksjon av atomer og molekyler bare i nanometerregimet (strukturer med størrelse av omtrent 1/1000 av tykkelsen på menneskelig hår).
At lys oppfører seg som en bølge ble bevist på slutten av det 19. århundre med et enkelt eksperiment: I skyggen av en rund gjenstand finnes det en lysflekk i midten, fordi bølger overlapper hverandre og forsterkes der. Flekken kalles Poissonsflekk. Thomas utførte dette eksperiment med en stråle av tunge hydrogengassmolekyler (deuterium) i samarbeid med NanoStructures Lab på Massachusetts Institute of Technology (MIT). I avhandlingen beskriver han hvordan Poissonsflekk kan brukes for å undersøke overgangen mellom kvantumverden og vår klassisk makroskopiske verden.
Det samme prinsippet som er ansvarlig for Poissonsflekk kan brukes til å fokusere nøytrale gassatomer og -molekyler. I avhandlingen beskriver Thomas hvordan slike linser kan lages med nanoteknologi og hvordan de kan brukes til mikroskopi med atomer istedenfor lys. Fordelen med bruk av atomer er at de har lav energi for små bølgelengder, som er nødvendig til mikroskopi. På denne måten er eventuelt skjøre objekter upåvirket av avbildningsprosedyren.
Som stipendiat var Reisinger involvert i installasjonen av et nytt nanoteknologilaboratoriet på Universitetet i Bergen sponset bl.a. av Trond Mohn. Laboratoriet gjør det mulig å fabrikkere nanostuktuererte Fresnel soneplater i Bergen i tillegg til flere andre typer av nanostukturer.
Personalia:
Thomas Reisinger er født i 1980 og er oppvokst på Villach i Østerrike. Han fullførte bachelorgraden i informatikk ved University of Edinburgh 2002 og mastergraden i teknisk fysikk ved Graz University of Technology i Østerikke 2007. Han har siden vært ansatt som stipendiat ved Institutt for Fysikk og Teknologi i en stilling finansiert av Bergens Forskningsstiftelse. Veiledere har vært Prof. Bodil Holst på Universitetet i Bergen og Prof. Henry I. Smith på Massachusetts Institute of Technology.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
20.09.2011, kl. 10.15. Oppgitt emne: Supernova explosions in our cosmic neighbourhood: Can they affect life on Earth?
Sted: Institutt for Fysikk og Teknologi, rom 546, Allégaten 55
Tidspunkt og sted for disputasen:
04.10.2011, kl. 09.15, Auditorium 2, Realfagbygget
Kontaktpersoner:
Thomas Reisinger, tlf. 555 88326, epost: thomas.reisinger@uib.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.