NY DOKTORGRAD
Dynamikk i atomer og molekyler
 Foto: Privat |
«A theoretical study of the response in atomic and molecular systems to time-dependent external fields»
Kollisjoner på atomær skala (typisk en tiendedel av en nanometer,, også kalt en Ångstrøm) og samspillet mellom atomer og elektromagnetiske felter er fundamentet for alle reaksjoner som påvirker oss i hverdagen. Derfor er studien av hvordan slike systemer utvikler seg i tid viktig for vår grunnleggende forståelse av verden som omgir oss. Følgelig er atomfysikk og kjemisk fysikk sentrale grener innen fysikk og kjemi.
Dynamikk på atomær skala følger ikke de klassiske lovene Newton publiserte i 1687 i sin «Philosophiae Naturalis Principia Mathematica», og det er derfor nødvendig å ta i bruk kvantemekanikk til å studere hva som skjer. Kvantemekanikk er en teori som tar med i beregningene alle mulige utfall under og etter en reaksjon på atomær skala. Slike beregninger er regnemessig veldig tunge og det er nødvendig med forenklinger for å være i stand til å utføre beregningene. I avhandlingen er det blitt benyttet forskjellige semi-klassiske forenklinger hvor klassiske fysiske teorier er kombinert med kvantemekaniske modeller for å studere kollisjoner mellom ioner og molekyler, og samhandling mellom Rydberg-atomer (atomer hvor minst ett elektron er i en veldig høy eksitert tilstand) og elektromagnetiske felter.
I ion-molekyl kollisjonene er der benyttet en beskrivelse av systemet hvor to aktive elektroner føler tre atomkjerner gjennom hele tiden kollisjonene finner sted (attosekund skala, eller en milliarddels milliarddel av et sekund). Dette er en bedre presisjon enn noen tidligere studier av slike systemer.
Studien av Rydberg-atomer er en studie av symmetrier og ikke minst brudd med symmetrier på atomær skala. Det å identifisere symmetrier i naturen og hvordan slike påvirker dynamikken er viktig for å forstå hva som skjer på atomær skala. Ikke minst fordi mange av våre modeller for vår forståelse av verden på denne skalaen baserer seg på nettopp disse symmetriene. Det er derfor veldig viktig å forstå hva som skjer når disse symmetriene blir brudt. I denne avhandlingen viser vi hvordan selv små forstyrrelser i et symmetrisk system endrer dynamikken, og hvordan slike forstyrrelser kan utnyttes til å kontrollere atomære systemer.
Personalia:
Ingjald Pilskog (1983) er født i Bergen, Norge. Han har Bachelor i fysikk fra UiB (2002-2006) med et halvt års Erasmus-studium ved Universität Heidelberg (2005). Fra 2006 til 2008 studerte han til en Mastergrad i Atomfysikk ved Institutt for Fysikk og teknologi ved UiB. Denne graden inkluderte et måneds opphold ved AlbaNova, Stockholms Universitet. Ph.D.-graden (2008-2011) er blitt gjennomført på basis av en co-tutelle avtale mellom Universitetet i Bergen og Université Pierre et Marie Curie (Paris 6, Frankrike). Han er nå tilsatt ved UiB som Overingeniør og er stasjonert ved Centro Atomico, Bariloche, Argentina igjennom en Curie Fellowship (EU) avtale.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
10.11.2011, kl. 13.15. Oppgitt emne: «Kan vi varsle romværet?»
Sted: LCPMR, Amfi Jean Perrin
Tidspunkt og sted for disputasen:
15.12.2011, kl. 14.30, LCPMR, Amfi Jean Perrin
Kontaktpersoner:
Ingjald Pilskog, epost: ingjald@pilskog.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.