NY DOKTORGRAD
Filosofi som rekonstruksjon
 Foto: Jan Kåre Wilhelmsen |
22. juli-tragedien og responsen som fulgte løftet fram demokrati som en samlende verdi for det norske folk. Den nasjonale krisen bragte fram idealer vi som borgere kanskje ikke var klar over at vi hadde. Den tyske filosofen Jürgen Habermas har etablert en metode som skal gjøre det mulig å beskrive viktige idealer som er etablert i våre felles praksiser. Som deltagere i en rekke sosiale praksiser har folk viktige kompetanser de ikke alltid er klar over. For eksempel vet vi hvordan vi skal forme grammatikalsk riktige setninger selv om vi ikke har kunnskap om grammatikk. Og vi har en intuitiv kunnskap om demokratiske kjerneverdier selv om vi ikke har studert statsvitenskap eller politisk filosofi. Avhandlingen presenterer, diskuterer og viderefører det metodiske grunnlaget for å rekonstruere slike latente idealer.
Avhandlingen har to hovedargument: At rekonstruksjon som filosofisk metode åpner for en form for teori som er normativ og deskriptiv samtidig. Og at rekonstruksjon legger til rette for et dialektisk forhold mellom filosofi og samfunnsvitenskap. Med begrepet kommunikativ handling har Habermas etablert en teori som påpeker at det ligger et ideal om å la seg lede av kraften av det bedre argument i vår bruk av språk. Han beskriver dermed et ideal bygget inn i språket som samtidig kan brukes til å evaluere hvordan faktiske samtaler finner sted. Samtidig er begrepet om kommunikativ handling i stadig større grad anvendt som utgangspunkt for empiriske studier av politiske beslutningsprosesser, for eksempel i statsvitenskapen.
Metoden er viktig fordi kjennskap til innebyggete idealer kan brukes som utgangspunkt for å endre den praksis det dreier seg om. Samtidig argumenterer avhandlingen for at det har vært nødvendig å klargjøre hva metoden består i, noe som ikke alltid er klart i Habermas’ egne tekster. Avhandlingen er også kritisk til standard lesninger av Habermas som ofte overser betydningen av rekonstruksjon som filosofisk metode.
Personalia:
Jørgen Pedersen (1972) er oppvokst i Sogndal, men har studert i Bergen fra 1997. Han tok hovedfag i sammenlignende politikk i 2003 og hovedfag i filosofi 2005. Siden 2008 har han vært ansatt som stipendiat ved Senter for Vitenskapsteori, Universitetet i Bergen.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
06.10.2011, kl. 16.15. Oppgitt emne: "The problem of empirically testing the results of rational reconstruction in Habermas: the cases of the discourse theory of law and democracy, and discourse ethics"
Sted: Auditorium Q, Sydnes skole
Tidspunkt og sted for disputasen:
07.10.2011, kl. 09.30, Auditorium E, Sydneshaugen skole
Kontaktpersoner:
Jørgen Pedersen, 55588385, epost: Jorgen.Pedersen@svt.uib.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.