Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2011
NY DOKTORGRAD Ottomansk modernitet: opprinnelse og ettervirkninger av et imperium
“Remapping Ottoman Modernity: Civilizational Theory and State Formation.” Avhandlingen er en kartlegging av feltet “sivilisasjonsteori” med vekt på nyere hermeneutiske og kulturteoretiske retninger innen politisk sosiologi. Særtrekk ved europeisk modernitet sees i forhold til en langtids eurasiatisk sammenheng gjennom å studere samspillet mellom statsdannelser og ontologiske verdensforståelser. Begrepet “sivilisatoriske møter” anvendes for å presisere institusjonelle mønstre for den ottomanske utviklingsbanen på bakgrunn av islamske, tyrkisk-mongolske og byzantinske modeller. Ifølge Pamir gir endringsprosesser i legitimeringen av islamske imperier fra 1500-tallet og framover utslag i multiple elite-konfigurasjoner med ulik grad av autonomi fra politiske sentre. Hans analyse fortolker makt- og kulturmatrisen ved det ottomansk herredømme i henhold til ottomansk-safavidisk todeling i den islamske sonen. Ottomansk modernitet representerer et distinkt politisk felt bestående av sunni islam, ikke-muslimsk enheter, sultanens symbolske makt og statselitenes nettverk. Konkurransen mellom den regjerende koalisjonen og heterodokse visjoner gir premissene for utviklingen av nasjonale bevegelser og byråkratiets reformistiske prosjekt. Avhandlingens konklusjon understreker de selvbegrensende dynamikkene i den sen-ottomanske moderniseringen og dens tyrkisk sidegren: Drivkraften i en framvoksende sekulariseringsprosess blir veid mot iboende spenninger i elitenes oppfatninger av kollektiv identitet. Det kulturelle programmet for imperial omforming fra 1800-tallet fører til en motsetningsfylt radikalisering av den post-ottomanske nasjonalstaten. Analysen viser hvordan gjennombruddet i etterkrigs demokratiet påvirkes av sivilisatoriske betingelser og voldelige “exit” fra den ottomanske moderniteten. Motsetninger mellom pluralisme, på den ene siden, og det etnisk-religiøse homogeniserende trykket, på den andre, skaper et spenningsfelt i bruken av historien for politiske aktører når det gjelder utvidelsen av det demokratiske prosjektet i retning av individuell og kollektiv autonomi. Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningen: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte. |