NY DOKTORGRAD
Nedsenkbare anlegg – en del av fremtidens fiskeoppdrett?
 Foto: Thor Nielsen |
”Biological criteria for submergence of physostome (Atlantic salmon) and physoclist (Atlantic cod) fish in sea-cages”
Ved å tilpasse teknologi og prosedyrer til oppdrettsfiskens biologiske begrensninger, kan nedsenkbare anlegg bli et nytt alternativ for oppdrettere.
Så godt som all oppdrettsfisk produseres i dag i flytende merdanlegg. Nær overflaten forekommer det periodevis ugunstige miljøforhold og skadelige organismer, samt at uvær gir økt risiko for havari og rømming. Ved å bruke nedsenkbare anlegg kan fisken senkes ned til et mer stabilt og gunstig miljø, og også mer værharde områder kan brukes til oppdrett. Laksefisk har imidlertid en åpen svømmeblære og må opp til overflaten for å fylle denne med luft. Forsøk med laks i nedsenkede merder under fire meter med undervannslys viste at laksen tålte å holdes uten overflatetilgang i 22 dager uten negative effekter på vekst og overleving. Laksen kompenserte for mindre oppdrift ved å svømme raskere. Laks holdt under 10 m dyp i 42 dager om vinteren uten tilleggslys mistet luften i svømmeblæren i løpet av tre uker, økte svømmeaktiviteten, fikk nedsatt appetitt og fôrutnyttelse, økt finneslitasje og begynnende ryggdeformasjon. Konklusjonen var at laks kan tolerere moderat nedsenking uten negative effekter i minst to uker dersom de gis kontinuerlig undervannslys.
Torsk har en lukket svømmeblære, som må fylles og tømmes via blodbanen. Torsken har derfor ikke mulighet til å kvitte seg med gassen når trykket reduseres raskt og svømmeblæren utvider seg. Får torsken for mye gass i blæren, kan den miste kontroll over oppdriften og flyte til overflaten. I avhandlingen ble en prosedyre for trygg heving og senking testet. Oppdrettstorsk taklet en trykkreduksjon på 40 prosent i én enkelt heveoperasjon uten å miste kontrollen over oppdriften. Torsken kompenserte for positiv oppdrift ved å svømme raskere og nedover. Svømmehastigheten sank gradvis etter hvert som torsken fikk skilt ut gassen fra svømmeblæren, og det tok ca åtte timer før atferden var lik før heving.
Personalia:
Øyvind Johan Korsøen er født i 1968 og oppvokst i Fana, Hordaland. Han er utdannet akvaingeniør ved Bergen Ingeniørhøgskole i 1992, og cand. agric ved Landbrukshøyskolen på Ås i 1995. Han har jobbet som arbeidsleder i 4 år for Nutreco ARC i Stavanger og som produktsjef i 8 år for fôrselskapet Skretting, og har siden høsten 2007 jobbet med doktorgraden ved Havforskningsinstituttet og Centre for Research Based Inovation in Aquaculture Technology (CREATE), ledet av Sintef Fiskeri og Havbruk.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
17.02.2011, kl. 09:15. Oppgitt emne: "Environmental challenges and coping strategies of key global aquaculture species with emphasis on oxygen and temperature"
Sted: Seminarrom K3, Biobyggene, Høyteknologisenteret
Tidspunkt og sted for disputasen:
11.03.2011, kl. 10:15, Stort Aud., 2. etasje, Datablokk, Høyteknologisenteret, Thormøhlens gt. 55.
Kontaktpersoner:
Øyvind J. Korsøen, tlf 56367532/ 95883854, epost: oyvindk@imr.no
Mediekontakt Gudrun Sylte, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: gudrun.sylte@uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.