Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2011
NY DOKTORGRAD Hvordan dyphavskanaler dannes
“Deep water sinuous channels: their development and architecture.” Dyphavskanaler er store undersjøiske renner som transporterer sedimenter fra sokkelen og kontinentalskråningen videre ut til dyphavet. De kan strekke seg opptil tusen kilometer langs havbunnen og danne store sedimentære avsetningssystemer som er viktige olje- og gassreservoarer i mange deler av verden. Likevel er deres arkitektur og dannelsesprosesser lite kjent. Dette skyldes hovedsakelig at turbulente sedimentstrømmer i dyphavet er ekstremt vanskelig å måle. På grunn av deres geomorfologiske likhetstrekk har dyphavskanalene derfor ofte blitt sammenlignet med elver på land. Nylig forskning tyder imidlertid på at prosessene som danner dyphavskanaler er svært forskjellig i fra de som danner elver på land. For å kaste et nytt lys over prosesser og avsetningsmønstre i dyphavskanaler har dette doktorgradsstudiet kombinert tolkning av 3D seismikk og brønndata fra Vestafrikansk sokkel med laboratorieforsøk, prosessbasert 3D numeriske simuleringer og analoge blotningsanalyser. Fire hovedkategorier av dyphavskanaler og deres genetiske relasjoner ble identifisert. En rekke forskjellige kanalbanker, eller intrakanal- deponeringsområder, og de hydrauliske betingelsene for deres dannelse ble anerkjent som en av hovedårsakene til den arkitektoniske mangfoldigheten av dyphavskanaler. På empirisk grunnlag ble det også foreslått en klassifisering av dyphavspekebanker for å understreke deres varierende grad av heterogenitet og arkitektur. Denne klassifiseringen vil potensielt også kunne fungere som en guide for petroleumsleting og reservoarmodellering av oldtids meanderbelter. Personalia: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte. |