NY DOKTORGRAD
For mye jod i drikkevann og melk gir flyktninger struma
 Foto: HiAO |
Excess iodine intake among refugees from Western Sahara. A cross-sectional study of long-term refugees located in Tindouf, Algeria
Rundt 2 milliarder mennesker på verdensbasis har utilstrekkelig jodinntak. Dette er den viktigste årsaken til nedsatt mental utvikling hos barn og til struma (en forstørrelse av skjoldbruskkjertelen). Både for lave og for høye inntak av jod kan føre til struma og forstyrrelser i hormonproduksjon i skjoldbruskkjertelen.
I Algerie bor det en flyktningbefolkning fra Vest-Sahara på omkring 165 000 personer hvor det er funnet en høy forekomst av struma. Det var mistanke om at den høye forekomsten av struma var forårsaket av for høye inntak av jod og i 2006 etterspurte helsemyndighetene en studie for å undersøke disse forholdene nærmere.
Henjum og medarbeidere gjennomførte i 2007 en tverrsnittstudie i fire flyktningleirer, der 400 barn mellom 6 og 14 år og 400 kvinner mellom 15 og 45 år ble undersøkt. Resultatene av studien viste at barn og kvinner led av endemisk struma og ble eksponert for høye konsentrasjoner av jod gjennom drikkevann og melk. Jodkonsentrasjonen i barnas urin var dobbelt så høy som det øverste anbefalte nivået, og 1.5 ganger høyere i kvinnenes. Konsentrasjonen av jod i vann var 108 µg/L, mens vanlig jodkonsentrasjon i drikkevann er under 15 µg/L. Det ble funnet en positiv sammenheng mellom jodkonsentrasjon i drikkevann og jodkonsentrasjon i urin. Jodkonsentrasjonen i melk fra husdyr var spesielt høy, og Henjum fant at barn fra hushold med husdyr hadde høyere forekomst av struma enn barn fra hushold uten husdyr. Hovedkildene til jod i kostholdet var drikkevann og melk.
Problemet kan løses ved såkalt omvendt osmose der drikkevannet til både mennesker og dyr blir renset for jod. I hvilken grad det høye inntaket av jod har påvirket hormonbalansen av tyroksin er uvisst og et viktig tema for videre studier.
Personalia:
Sigrun Henjum er fra Florø og cand.scient. (2004) med hovedfag i ernæring fra Universitetet i Oslo. Fra 2007 har hun vært tilsatt som stipendiat på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og ph.d.-kandidat ved Universitetet i Bergen, tilknyttet Senter for internasjonal helse. Deler av doktorgradsarbeidet har blitt utført i Algerie, i samarbeid med Ingrid Barikmo. Veiledere har vært Liv Elin Torheim, Arne Oshaug og Tor A. Strand. Henjum er nå ansatt som førsteamanuensis ved HiOA.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
21.10.2011, kl. 9.15. Oppgitt emne: Pros and cons of different strategies to eliminate micronutrient deficiencies in the general public and in marginalised populations
Sted: Høgskolen i Oslo og Akershus, Kunnskapsveien 55, Kjeller, Aud: E111
Tidspunkt og sted for disputasen:
21.10.2011, kl. 11.15, Høgskolen i Oslo og Akershus, Kunnskapsveien 55, Kjeller, Aud: E111
Kontaktpersoner:
Sigrun Henjum, tlf. 415 50907, epost: sigrun.henjum@hiak.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.