NY DOKTORGRAD
Mors diett påvirker overføring av miljøgifter
 Foto: Wilhelmsen/ UiB |
“Developmental effects of maternal exposure to two common organohalogens - neurobehaviour, cerebral gene-expression and the potential ameliorating effect of seafood in mouse offspring”
Inntak av fisk er forbundet med gunstige helseeffekter. Fisk inneholder omega-3 fettsyrer, vitaminer og viktige sporstoffer som er essensielle for barns normale utvikling. Samtidig vil inntak av fet fisk føre til at man får i seg en rekke fettløselige miljøgifter, deriblant PCB og PBDE. Spedbarn får i seg disse stoffene gjennom navlestreng og morsmelk, på samme tid som hjernen er i en spesielt sårbar utviklingsfase. I dyr og mennesker finner man alltid de to miljøgiftene PBDE47 og PCB153. Det finnes likevel ingen fastsatte øvre grenseverdier for disse stoffene i mat, på grunn av manglende kunnskap. Tidligere studier har vist at dyr som har fått PBDE og PCB har blitt hyperaktive og fått læringsvansker som voksne.
Haave har i sin forskning studert effekten av PBDE47 og PCB153 på fysisk utvikling, adferd og genuttrykk i hjernen hos mus. Endret genuttrykk er et mål på tidlige toksiske effekter i hjernen. Studiene har tatt for seg utviklingen fra foster til voksen alder og undersøkt om næringsstoffer fra fisk kan motvirke skadelige effekter av miljøgifter hos avkommet.
Studiene viste at genuttrykket i hjernen var stabilt etter eksponering for PBDE47. Dette tyder på liten toksisk effekt av PBDE47 eller at genuttrykk i hjernen er et uegnet mål for toksisitet. Noen få gener for sentrale signalstoffer ble likevel endret, noe som kan peke på mulige mekanismer bak utvikling av hyperaktivitet hos dyr. Mødre som spiste fisk overførte mindre PBDE47 til avkommet gjennom hele ammeperioden, og endringene i genuttrykk var ikke målbare i gruppen som fikk fisk. Lignende funn ble gjort med henhold til overføring av PCB 153. Fysisk utvikling ble forstyrret, og aggresjonen økte hos PCB-eksponert avkom. Genuttrykk ble ikke målt for PCB153.
Funnene bidrar til å øke kunnskapen om disse miljøgiftene og interaksjonen mellom miljøgifter og kosthold. Dette kan bidra i risikovurderinger som ligger til grunn for kostholdsråd. Videre studier er nødvendig for å fastslå hvordan disse miljøgiftene skader hjernen.
Personalia:
Marte Haave (f. 1976) ble utdannet cand.scient. i zoologi ved Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i 2001. I perioden 2001-2004 arbeidet hun som legemiddelkonsulent i Schering-Plough AS. I 2005 gikk Haave over i en stilling som forskningsassistent ved Institutt for Biomedisin. Siden høsten 2006 har Haave arbeidet som stipendiat ved NIFES, tilknyttet Inst. for Biologi ved UiB. Veiledere ved NIFES var Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Trond Brattelid.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
18.02.2011, kl. 10:00. Oppgitt emne: "How does fat soluble environmental contaminants
modify the development and progression of life style diseases"
Sted: Sildetønnen, 4. etg. i Nordnesboder 4 på NIFES
Tidspunkt og sted for disputasen:
18.03.2011, kl. 10:00, Sildetønnen, 4. etg. i Nordnesboder 4 på NIFES
Kontaktpersoner:
Marte Haave, tlf: 41544734, epost: martehaave@gmail.com
Mediekontakt Gudrun Sylte, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: gudrun.sylte@uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.