NY DOKTORGRAD
Den politiske talens flerstemmighet
Foto: privat |
La polyphonie discursive: Pour un dialogisme ancré dans la langue et dans l’interaction
(Diskursiv polyfoni: en dialogisme med forankring i språk og samhandling)
Når vi kommuniserer, forventes det at vi står for det vi sier, at vi stiller oss bak våre egne påstander. Vi føler altså at det er våre egne tanker vi uttrykker. Men er dette virkelig tilfellet? Er vi ikke nettopp avhengige av felles bakgrunnskunnskaper for å kunne forstå hverandre, og er ikke disse bakgrunnskunnskapene basert på det som er sagt tidligere? Likeledes, vil man ikke forsøke å uttrykke seg med tanke på mottakerens holdninger og evne til å forstå? Andre ”stemmer” enn talerens egen er altså til stede, selv når man snakker alene.
Dette er grunntankene hos den russiske filosofen Mikhail Bakhtin, og utgangspunktet for min egen avhandling, hvor jeg analyserer den franske presidenten Nicolas Sarkozys taler i EU-parlamentet. Hvordan kan man analysere politisk argumentasjon med tanke på stemmene som taleren lar komme til orde?
Den skandinaviske polyfoniteorien beskriver hvordan enkelte språklige fenomener, som nektelser og sitater, nettopp tjener til å la slike stemmer oppstå. For eksempel sa Sarkozy det følgende i en av talene sine: ”Vi må ikke være redde for identiteter”. Nektelsen inkluderer en annen stemme: ’Vi må være redde for identiteter’. Denne stemmen tilbakevises av taleren, men hvem tilhører den? For å finne svaret, må vi ta situasjonen i betraktning. Mange EU-parlamentarikere drømmer om et forent Europa, uten motsetninger mellom nasjoner. Ut fra dette er det sannsynlig at nektelsen tjener til å tilbakevise disse representantenes stemme. Denne språklige markøren utgjør dermed et strategisk verktøy, for å skape eller gjenskape motsetninger uten å nevne navn.
Situasjonen kan også bidra til at stemmer oppstår, selv uten en slik markør. Sarkozy sa følgende i den samme talen: ”Menneskerettighetene er en del av den europeiske identiteten”. Denne påstanden står i opposisjon til EU-skeptikerne. Språklig mening fremstår dermed som et møte mellom stemmer. En analyse av dette møtet kan bidra til å forklare den politiske talens retoriske virkning.
Personalia:
Øyvind Gjerstad er fra Stavanger og har utdannelse fra UiB innen fransk lingvistiskk, språksosiologi og diskursanalyse. I løpet av sine tre år som universitetstipendiat, har han vært tilknyttet EURLING-prosjektet, ledet av hans veileder, professor Kjersti Fløttum. EURLING er et tverrfaglig prosjekt, hvor lingvister, retorikere, historikere og statsvitere samarbeider om å analysere og forklare kompleksiteten i språkbruken om europeisk integrasjon.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
06.06.2011, kl. 16:00. Oppgitt emne: Etude d'un marqueur polyphonique: "c'est x qui/que y"
Sted: auditorium B, Sydneshaugen skole
Tidspunkt og sted for disputasen:
07.06.2011, kl. 09:30, auditorium B, Sydneshaugen skole
Kontaktpersoner:
Øyvind Gjerstad, tlf: 55583192, epost: oyvind.gjerstad@if.uib.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.