NY DOKTORGRAD
Hva blir neste steg på veien mot Teorien for Alt?
 Foto: Jan Kåre Wilhelmsen |
”Supersymmetry with Trilinear R-Parity Violation – Implications for Cosmology and the LHC”
I 1979 fikk Sheldon Glashow, Abdus Salam og Steven Weinberg nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av det som nå omtales som standardmodellen for partikkelfysikk. Denne teorien representerer det seneste steget mot alle fysikeres drøm; en Teori for Alt.
Selv om standardmodellen er en meget god teori, er alle partikkelfysikere opptatt av hva som blir neste steg på veien mot Teorien for Alt. En av de heteste kandidatene er supersymmetri, en symmetri mellom kraftformidlere (bosoner) og materiepartikler (fermioner). Denne symmetrien kan løse en rekke problemer med standardmodellen, som for eksempel en del tekniske problemer vedrørende den mystiske Higgs-partikkelen som er helt nødvendig for at matematikken i standardmodellen skal fungere, men som ikke er funnet enda.
Et annet mer åpenbart problem er at mesteparten av materie-tettheten i universet er i form av såkalt mørk materie, som vi ikke vet hva det er. Siden supersymmetri tvinger oss til å introdusere superpartnere til alle kjente partikler, må vi spørre oss om noen av dem kan være mørk materie?
For å få til mørk materie må en av de nye partiklene være stabil og den enkleste måten å få det til på er å introdusere såkalt R-paritet som gjør at den letteste av de nye partiklene er helt stabil. I dette arbeidet har vi en annen filosofi hvor den mørke materien er en partikkel kalt gravitino som kun vekselvirker via den forholdsvis svake gravitasjonskraften og derved blir tilstrekkelig stabil.
Bomark har studert mulig kosmiske stråler fra henfall av slike gravitinoer og sammenliknet resultatene med satellittmålinger av kosmiske stråler. Selv om det finnes noen interessante data som vi ikke helt vet hva er, så ser det ikke ut til at vi har funnet mørk materie enda.
Bomark har også studert mulige signaler ved partikkelakseleratoren LHC i CERN, Geneve, fra supersymmetriske modeller hvor R-paritet ikke er helt bevart.
Personalia:
Nils-Erik Bomark er født i 1983 og oppvokst i Valbo, Sverige. Han er utdannet Civilingenjör i Rymdteknik ved Luleå tekniska universitet (LTU) i 2007. Fra 2008 har han arbeidet med doktorgraden ved Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
18.11.2011, kl. 9.15. Oppgitt emne: "Hvor presist kan vi måle tiden?"
Sted: Rom 546, Allégaten 55 (Institutt for fysikk og teknologi)
Tidspunkt og sted for disputasen:
16.12.2011, kl. 14.00, Auditorium 2, Allégaten 41 (Realfagbygget)
Kontaktpersoner:
Nils-Erik Bomark, epost: Nils-Erik.Bomark@ift.uib.no
Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.