NY DOKTORGRAD
Dannelse av labyrintgrotter i marmor
 |
Karstgrotter dannes ved oppløsning av rennende vann og er mest vanlig i kalkstein (marmor) og gips. Passasjene i labyrintgrotter former ofte et rutete nettverksmønster som minner om gatene på et bykart. Dette skyldes at grottepassasjene er utvidet fra sprekker, forkastninger og bergartsgrenser som har tilsvarende mønster. Labyrintgrottene former strømningsnett fordi de er dannet ved samtidig oppløsning av de mest tilgjengelige sprekkene, i motsetning til når vann fra overflaten vanligvis former grotter. Da utvides den mest effektive og direkte strømningsveien som en enkelt passasje med mindre tilførselspassasjer, lik et elvemønster. Labyrintgrottene er på denne måten ”unormale” og utgjør soner i bergarten med svært stor porøsitet (mye hulrom). En nærmere forståelse av mekanismene for dannelse av labyrintgrotter er motivert av deres betydning som grunnvannsakviferer (reservoarer), som område for mineralforekomster og som hydrokarbon (olje og gass) reservoarer.
De undersøkte labyrintgrottene i Nordland ligger oppe i dalsidene, i terrengposisjoner som gjør at de i dag er tørre og uten et dreneringsfelt. Sprekkesettene som grottepassasjene er dannet langs, er mye eldre enn grottene og har derfor vært en passiv faktor for grottedannelsen. Den tidligere vannstrømningsretningen i grottene er parallell med isbevegelsesretningen under isavsmeltningen da dal- og fjordsystemene fungerte som dreneringskanaler for innlandsisen. De seneste stadiene av passasjeutvidelse har forgått under isavsmeltningen, men stort sett uten spor etter de store svingningene i vannføring som kjennetegnet disse forholdene. Gjennom modelleringsforsøk er det vist at det karakteristiske passasjemønsteret til de kartlagte grottene er utviklet som et resultat av iskontakt, som en del av eller et supplement til breens dreneringssystem når breen er i kontakt med en fjellside eller en terrengoverflate. Labyrintgrottene har hatt samme hydrauliske funksjon under initieringen som under de siste stadiene av utvidelse.
Personalia:
Rannveig Øvrevik Skoglund er født i 1977 og oppvokst i Kristiansand, gift og har to barn. Hun er utdannet cand. scient. innenfor studieretningen hydrogeologi ved Universitetet i Bergen i 2002, og har siden våren 2004 vært ansatt som PhD-stipendiat ved Institutt for geovitenskap.
Tidspunkt og sted for disputasen:
15.01.2010, kl. 10:15, Auditorium 5, 3. etg., Realfagsbygget.
Kontaktpersoner:
Rannveig Øvrevik Skoglund, tlf. 91 36 85 57, epost: rannveig.ovrevik@geo.uib.no
Mediekontakt Sigrid Sulland, tlf. 55 58 69 00 (a), e-post:sigrid.sulland@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.