Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2010
NY DOKTORGRAD Autonomi og kontroll i statlige organisasjoner
Rubecksen tar for seg balansegangen mellom autonomi og kontroll i statlige organisasjoner, og sammenligner i hvilken grad det er forskjeller mellom statlige organisasjoner som har ulike typer av oppgaver. Et sentralt spørsmål er hva som kjennetegner autonomi og kontroll i relasjonen til overordnede departementer, ansvarlige statsråder og andre politiske organ, hvordan er behovet for institusjonell autonomi, men også politisk kontroll ivaretatt og oppfattet i praksis? Avhandlingen beskriver, sammenligner og forklarer autonomi- og kontroll relasjoner innen den norske statsforvaltningen. I tillegg trekker avhandlingen inn et komparativt perspektiv ved å sammenligne autonomi og kontroll i norske forvaltningsorganer med tilsvarende statlige organisasjoner i Belgia (Flanders) og Irland. Rubecksen har også en ambisjon om å utforske forholdet mellom viktige teoretiske tradisjoner innen organisasjons- og statsvitenskap; og benytter fire teoretiske perspektiv med fokus på betydningen av struktur, kultur, trekk ved omgivelsene og oppgaver. Funnene tyder på at statlige organisasjoner i Norge oppfatter at de har stor grad av autonomi i praksis, men at det kan skilles mellom ulike dimensjoner av autonomi knyttet til forhold som gjelder personell, økonomi og budsjett eller faglige spørsmål. Autonomi er dermed ikke et generelt trekk, men varierer innenfor ulike områder. Samtidig oppfatter statlige organisasjoner at de er utsatt for omfattende kontroll fra overordnede organer. Slik kontroll ser derimot ut for å være hybrid, til dels overlappende og kumulativ. Nye former for kontroll har ikke erstattet tradisjonelle former, men ser ut for å være supplerende. Resultatet er et mer komplekst kontrollregime for statsforvaltningen. Funnene tyder videre på at Norge i større grad enn Belgia (Flanders) og Irland er en selektiv New Public Management reformator. Rubecksen argumenterer for at autonomi og kontroll i statlige organisasjoner ikke representerer to ytterpunkter på samme kontinuum, men er i realiteten selvstendige dimensjoner. Det er således fullt mulig, og ofte tilfelle, at statlige organisasjoner gis økt autonomi innenfor noen områder samtidig som de utsettes for økt politisk kontroll. Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningen: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte. |