NY DOKTORGRAD
Jernstatus hos blodgivere i Norge
 |
Jernstatus er definert som konsentrasjon av hemoglobin (gram pr dl) og ferritin (mikrogr. pr l). Hemoglobin finnes i røde blodceller, og frakter oksygen i blod. Ferritin er lagringsprotein for jern i cellene. Gjennomsnittlig tappes norske blodgivere 2,33 ganger årlig, og tappefrekvensen er økende. Det trengs derfor stadig flere nye givere, også fordi det synes å være et økende antall avviste nye blodgivere på grunn av for lav jernstatus.
På denne bakgrunn ønsket vi å undersøke jernstatus hos blodgivere i Norge for å se om jernlageret hos nye givere hadde endret seg de siste ti år, for å studere hvordan blodgivning påvirker jernlageret. Videre ville vi studere effekten av jerntablettene som blodgivere får for å beskrive genvarianter som gir jernopphopning (hemokromatose) og effekt av blodgiving for personer med hemokromatose som er godkjente som blodgivere.
Vi fant at jernstatus var sunket de siste ti år for unge kvinner i aldersgruppen 18-30 år, men ikke for kvinner over 30 år og heller ikke for menn. En blodgiver som gir fire ganger på ett år uten å ta jerntabletter vil få synkende jernstatus, spesielt kvinner. Ferritinkonsentrasjonen (mål på jernlagrenes størrelse) faller først, deretter hemoglobinkonsentrasjon. Selv om hemoglobinkonsentrasjonen er over grensen for å gi blod, kan man risikere at jernlagrene tømmes, derfor bør ferritin måles jevnlig. Dette gir grunnlag for å individualisere tappeintervall og tilpasse bruk av jerntabletter til den enkelte givers behov.
Vi har også vurdert nye tester for tidlig påvisning av jernmangel. Ved å ta jerntabletter (en tablett på 100 mg jern pr dag) i ti dager etter blodgivning, vil jernlageret ta seg opp igjen etter tapping. Det bør være 3 mnd mellom hver givning, og helst lenger for unge kvinner. For de som har risiko for jernopphoping i blod (arvelig), er det viktig å tappe av blod. Når blod er avtappet til normalt jernnivå, og man er kommet i vedlikeholdsfasen kan det være en grei ordning å søke om godkjenning som blodgiver. Ved jernopphopning tåler man blodgivning godt og man kan gi oftere enn vanlige givere.
Personalia:
Anne Synnøve Røsvik er født 24.07.52. i Kristiansand. Hun er utdannet bioingeniør, og har hovedfag i sykepleievitenskap fra 1998 ved UiB. Hun har praksis som bioingeniør fra sykehuslaboratorier og blodbanker i Ålesund, Bergen, Oslo og Tromsø. Siden 1988 har hun vært tilsatt ved Høgskolen i Ålesund der hun underviser ved bioingeniørutdanningen. Hun er medlem i Bioteknologinemnda, og i Rådgivende utvalg for immunologi og transfusjon ved Bioingeniørfaglig institutt, BFI.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
06.05.2010, kl. 14:15. Oppgitt emne: ”Er hemoglobingrensene for blodgivere hensiktsmessige? Hva kan bli konsekvensene av å endre grensene?”
Sted: Stort Auditorium, Sentralblokken, Haukeland Universitetssjukehus.
Tidspunkt og sted for disputasen:
07.05.2010, kl. 10:15, Stort Auditorium, Sentralblokken, Haukeland Universitetssjukehus.
Kontaktpersoner:
Anne Synnøve Røsvik, tlf: 92 21 26 15 / 70 16 14 62, epost: ar@hials.no
Mediekontakt Sigrid Sulland, tlf. 55 58 69 00 (a), e-post:sigrid.sulland@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.