NY DOKTORGRAD
Etikk og fordeling av ekstremt knappe helseressurser
 Foto: Herdlevær/ UiB |
”Health care priority setting: fair allocation of limited HIV care in Tanzania”.
Ti personer holder på å drukne og du kan bare redde én: hvem velger du og hvorfor? Slike grunnleggende etiske spørsmål er utgangspunktet for denne avhandlingen. Den beskriver og analyserer HIV-prioriteringsbeslutninger i land med ekstrem ressursmangel. Globalt har 33.4 millioner mennesker HIV (67 prosent i Afrika) og hvert år blir nye 2.7 millioner personer smittet. Få land har kapasitet til å gi alle smittede HIV-pasienter optimal behandling.
De to første artiklene i avhandlingen baserer seg på feltarbeid fra Tanzania. Nasjonale beslutningstakere, lokale helsearbeidere, sykehusledere og pasienter i et ruralt område i Tanzania (Iringa, hvor 15.7 prosent er HIV-positive) er intervjuet. Det er også foretatt observasjoner i klinikken på to sykehus i Iringa.
Hovedfunnene er: 1) Internasjonale og nasjonale HIV-retningslinjer påvirker i stor grad lokale prioriteringsbeslutninger, 2) Lokale beslutningstakere har begrenset selvbestemmelse, 3) Fordelingen av livreddende HIV-behandling var hovedsakelig styrt av mangel på medisiner til andre sykdommer som HIV-smittede får, mangel på laboratorium tjenester og mangel på tjenester som bedret tilgangen til helsehjelp for pasienter som bor i grisgrendte strøk. 4) Dette er sentrale prioriteringsbeslutninger, men de var ikke gjort offentlig tilgjengelig.
I den tredje artikkelen gjør vi en etisk analyse av fire viktige prioriteringsbeslutninger feltarbeidet avdekket: Bør HIV-behandling tilbys bare i de store byene? Er HIV-forebygging viktigere enn behandling, moralsk sett? Bør unge prioriteres fremfor eldre? Bør det være en grense for hvor dyr behandling man igangsetter på følgesykdommer av HIV?
Disse spørsmålene involverer prinsipielle etiske konflikter som fremstår som uløselige. Et prinsipp om å redde flest liv/ leveår står i konflikt med prinsippet om likhet i helse. En fordelingsindeks blir brukt for å illustrere konsekvensene av de ulike valgene. Teorier om demokratiske beslutningsprosesser blir også knyttet opp mot disse beslutningene som er kliniske, etiske og politiske på samme tid.
Avhandlingen utgår fra forskingsgruppen Global helse: etikk, økonomi og kultur ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og Senter for internasjonal helse. Veileder har vært professor i medisinsk etikk Ole Frithjof Norheim, UiB.
Personalia:
Kjell Arne Johansson er født og oppvokst i Stavanger, utdannet lege ved UiB i 2003 og har i perioden 2005-2010 vært ansatt som stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisinske fag. Fra januar 2011 vil han jobbe som assistentlege på Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssykehus.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
13.12.2010, kl. 09:15. Oppgitt emne: What scientific and ethical considerations should guide decisions regarding HIV prevention research? An analysis with focus on choice of location, subject population and investment of resources
Sted: Stort Auditorium, Sentralblokken, Haukeland Universitetssjukehus.
Tidspunkt og sted for disputasen:
13.12.2010, kl. 11:30, Stort Auditorium, Sentralblokken, Haukeland Universitetssjukehus.
Kontaktpersoner:
Kjell Arne Johansson, tlf 97191828, epost: kjell.johansson@isf.uib.no
Mediekontakt Gudrun Sylte, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post:gudrun.sylte@uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.