NY DOKTORGRAD
Små kryp kan forklare store endringer
 |
"Oribatide midd i palaeoøkologiske undersøkelser"
Mange endringer i miljøet skjer over så lang tid at de vanskelig kan undersøkes med feltobservasjoner eller historiske data. Med palaeo-økologi undersøker man prosesser som kan gå over årtusen. Innsjøer samler opp rester av dyr og planter, som synker og blir dekket av sand og nye rester. Ved oksygenfrie forhold der de blir raskt dekket kan bunnen være rik på godt bevarte dyre- og planterester. Bore-kjerner fra innsjøene er slik et arkiv som viser hvordan miljøet har utviklet seg.
Mange ulike rester har blitt brukt som indikatorer. De belyser ulike sider av miljøet, og blir ofte undersøkt samtidig. I arbeidet med denne avhandlingen er bruken av oribatide midd som indikator undersøkt. Oribatider er små edderkoppdyr, som er vanlige i jordbunn og på vegetasjon. Innledningsvis sammenfattes den kjente utbredelsen av oribatide midd i alpine områder i Fennoscandia. Plante- og dyrerester blir ikke jevnt fordelt på innsjøbunnen. Derfor ble fordelingen av rester av planter, fjærmygg og oribatide midd analysert fra fem innsjøer. Det var store variasjoner mellom prøvene, men de fleste var statistisk representative for innsjøen. Selv om noen rester var akvatiske, og andre fra land, hadde de tre ulike indikatorene tilsvarende fordeling i innsjøen.
Miljøet rundt en innsjø på sørvest Grønland de siste 7000 år ble undersøkt ved hjelp av midd og planterester. Klimaet kontrollerte vanligvis miljøutviklingen i og ved innsjøen, selv om miljøet i perioder var ”forsinket” i forhold til klimaet, ofte på grunn av begrenset spredning. De to indikatorene utfylte hverandre.
Etter et stort vulkanutbrudd for ca 3500 år siden ble det dannet så mye aske, at den i dag finnes i et 5 mm tykt lagt ca 150 mil unna krateret. Pollen og midd ble brukt for å undersøke miljøeffekter av dette utbruddet. Begge indikatorene viste en utvikling mot et tørrere miljø. I forbindelse med utbruddet viste middene at det lokale miljøet i myra ble våtere, mens pollen viste at miljøet i regionen fortsatt ble tørrere.
Personalia:
Marianne Presthus Heggen har jobbet som stipendiat ved Universitetet i Bergen, hvor arbeidet med denne doktorgraden er gjort. Den er gjennomført i samarbeid med forskere ved flere universiteter både i Norge og i utlandet. Parallelt med doktorgraden har hun vært redaksjonssekretær for det populærvitenskaplige magasinet Naturen. Kommende studieår vil hun undervise i Naturfag ved Høyskolen i Bergen.
Tidspunkt og sted for disputasen:
20.08.2010, kl. 10:15, Store Auditorium, Høyteknologisenteret i Bergen, Thormøhlensgate 55.
Kontaktpersoner:
Marianne Presthus Heggen, tlf 97 55 71 26, epost: marianne.heggen@bio.uib.no
Mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post:mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.