NY DOKTORGRAD
Meklerrollen må være en annen enn dommerrollen
 Foto: Eirik Holmøyvik |
Meklerrollen ved mekling i domstolene.
Temaet for avhandlingen er reglene om meklerrollen for de tre meklingsordningene i de alminnelige domstolene: rettsmekling, dommerens forliksbestrebelser og den særskilte meklingsordningen i barnefordelingssaker. Rettsmekleren har stor frihet til å utforme sin meklerrolle og til å velge i hvilken utstrekning han ønsker å opptre evaluerende, mens etter de to andre meklingsmodellene setter grunnleggende prosessprinsipper grenser. Særlig de begrensningene utviklingen i rettspraksis om dommerhabilitet innebærer drøftes inngående i avhandlingen.
Videre drøftes hvordan mekling i domstolene er forenlig med domstolenes rolle, og i forlengelsen av dette i hvilken utstrekning mekleren bærer ansvaret for forlikets innhold og har adgang eller plikt til å veilede partene om løsninger, eller retts- og bevisspørsmål. Det påvises at lovgiver i tvisteloven har understreket tvisteløsning som en sentral rolle for domstolene i sivile saker. Meklingsprosessen bør lede frem til resultater som ivaretar partenes interesser og behov, og dette kan også være løsninger som ligger utenfor det partene kunne oppnådd i en dom. Dette er en av de sentrale fordelene ved mekling.
En evaluerende meklerrolle er ikke uproblematisk, ettersom meklingsprosessen ikke styres av de samme rettssikkerhetsgarantiene som alminnelig domstolsprosess. I rettsmekling mangler det offentlighet, det er lite eller ingen bevisførsel og kontradiksjonsprinsippet brytes ved at dommeren ofte har samtaler med hver part alene (særmøter). En generell innvending mot at mekler evaluerer er at det mangler en skriftlig begrunnelse og ankemulighet, noe som gjør at uriktige vurderinger fra meklerens side kan føre til at saken får sin endelige løsning ved et forlik basert på feilaktige forutsetninger. Meklerens evaluering kan også innebære at partene føler seg presset til en løsning som de i ettertid angrer på.
På den annen side verken er eller bør evaluering være prinsipielt utelukket. Det finnes tilfeller der det er klart behov for at mekleren gir informasjon for å hindre sterkt urimelige eller uheldige forlik. Det vesentlige er derfor bevissthet blant meklere om de problemstillingene evaluering reiser. Det bør av denne grunn utvikles en mer omfattende meklerutdanning.
Personalia:
Camilla Bernt (f. 1978) oppnådde graden Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen i 2004 og har graden Master of Laws (Dispute Resolution) fra Bond University i Australia (2003). Hun har vært ansatt ved Det juridiske fakultet ved UiB siden 2005. Hennes spesialområder er sivilprosess og konfliktløsning.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
09.12.2010, kl. 15:15. Oppgitt emne: Forklar kort kravet til partstilknytning i søksmål om privatrettslige forhold og redegjør for i hvilken utstrekning Rt. 2010 side 402 og Rt. 2010 side 646 gjør avvik fra det som tidligere har vært lagt til grunn.
Sted: Auditorium 2, Jussbygget, Magnus Lagabøtes plass 1, Bergen
Tidspunkt og sted for disputasen:
10.12.2010, kl. 10:15, Auditorium 2, Jussbygget, Magnus Lagabøtes plass 1, Bergen
Kontaktpersoner:
Camilla Bernt, tlf. 55 58 95 07, epost: camilla.bernt@jur.uib.no
Mediekontakt Gudrun Sylte, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post:gudrun.sylte@uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for juridiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.