NY DOKTORGRAD
Biologiske og prognostiske markører ved brystkreft
 |
Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. I Norge ble 2753 nye tilfeller påvist i 2008, og 8.1 % av kvinner vil utvikle sykdommen før 75 års alder. Brystkreft opptrer oftest sporadisk, men hos et mindretall påvises arvelige genfeil med en høy livstidsrisiko for sykdom hos bærerne. Til tross for behandling vil noen pasienter få tilbakefall. I dette doktorgradsprosjektet ble ulike biologiske markører ved brystkreft undersøkt, med spesielt fokus på deres betydning for progresjon av sykdommen og prognose. Kartlegging av svulsters biologi vil kunne gi ny kunnskap som kan bidra til bedre og mer målrettet diagnostikk og behandling.
Brystkreft kan inndeles i grupper etter ulike genprofiler. En bestemt undergruppe, såkalt basaloidtype av brystkreft, er knyttet til dårlig prognose, arvelig sykdom og redusert behandlingstilbud. Disse pasientene representerer derfor en utfordring når det gjelder ny og målrettet terapi. Studiene viste at celleadhesjonsmolekylet P-cadherin og vekstfaktorreseptor EGFR var knyttet til basaloidtype og hadde betydning for pasientenes overlevelse. Medikamenter som hemmer EGFR er nylig tatt i bruk, og ulike vurderingskriterier for EGFR og basaloidtype av brystkreft ble derfor spesielt undersøkt i dette prosjektet.
Basaloidtype av brystkreft har også vært knyttet til regulering av stamceller og kan skyldes en modningsforstyrrelse i brystvevet. I dette prosjektet ble derfor uttrykk av stamcellemarkørene BMI-1 og Oct-4 studert i kreftsvulstene.
Det er kjent at vekst og spredning av kreftsvulster er avhengig av evne til nydannelse av blodkar (angiogenese) i svulstvevet. Kartetthet er et hyppig brukt mål for angiogenese, men det har klare svakheter. Ny behandling som bremser vekst av blodkar i kreftsvulster gjør at bedre mål på nydannelse av kar er ønskelig. Et viktig funn i denne avhandlingen er at karproliferasjon (aktiv vekst av blodkar) er et mye bedre mål for aggressivitet i svulstene og pasientenes prognose enn vanlig kartetthet. Dette ble undersøkt og vist i flere serier av brystkreft.
Avhandlingen bidrar til økt forståelse av biologiske mekanismer ved brystkreft, noe som kan danne grunnlag for bedret diagnostikk og behandling av denne pasientgruppen.
Personalia:
Jarle Birger Arnes (f.1965) er født på Lillehammer og avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1989. I 2002 ble han godkjent spesialist i patologi. Doktorgradsarbeidet er finansiert gjennom et 4-årig doktorgradsstipend fra Universitetet i Bergen, samt midler fra Kreftforeningen, Norges Forskningsråd og Helse Vest RHF. Arbeidet er utført ved Seksjon for patologi, Gades institutt, Universitetet i Bergen.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
02.02.2010, kl. 14:15. Oppgitt emne: ”Arvelig brystkreft i Norge”
Sted: Stort Auditorium, Sentralblokken, Haukeland Universitetssykehus.
Tidspunkt og sted for disputasen:
03.02.2010, kl. 10:15, Stort Auditorium, Sentralblokken, Haukeland Universitetssykehus.
Kontaktpersoner:
Jarle Birger Arnes, tlf: 55 97 31 62, epost: jarle.arnes@gades.uib.no
Mediekontakt Sigrid Sulland, tlf. 55 58 69 00 (a), e-post:sigrid.sulland@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.