Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2009
NY DOKTORGRAD Helsefremmende arbeid i skolen
"Helsefremmende arbeid i skolen. Læreres deltakelse." En helsefremmende skole har som målsetning å skape et positivt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Tidligere forskning har vist at lærerne og skoleledelsen er sentrale for å oppnå varig endring i skolen. Avhandlingen undersøkte derfor faktorer på individ- og skolenivå som kan påvirke endring i skolen i en helsefremmende retning. Fra 1993 – 2003 deltok ti norske grunnskoler i et europeisk nettverk av helsefremmende skoler. Nettverket er i dag kjent som Schools for Health in Europe. Avhandlingen er en del av evalueringen av det norske nettverket av helsefremmende skoler, som HEMIL-senteret ved UiB var ansvarlig for. Skolene identifiserte egne mål og satsningsområder for det helsefremmende arbeidet med utgangspunkt i eksisterende praksis. Satsningsområdene skulle deretter formaliseres i visjoner og planverk. Hovedmålet for alle skolene var økt skoletrivsel som ble forsøkt oppnådd gjennom f. eks. økt fysisk aktivitet, kantine og anti-mobbearbeid. Avhandlingen viser at en stor andel av lærerne og rektorene ved oppstarten av nettverket hadde positive holdninger og forventninger til helsefremmende arbeid, og at de etter tre år rapporterte om gode resultater for eksempel i form av et forbedret skolemiljø. En av skolene i nettverket hadde et vedvarende fokus på fysisk aktivitet fra 1994 til 2004. Analysen viser at det sannsynligvis var et samspill av flere forhold som førte til at skolen beholdt fysisk aktivitet som prioritert område. Kompetente og positive lærere, ledere med evne til styring og samarbeid samt gode arbeidsstrategier i form av f. eks. systematisk planarbeid og jevnlig videreutvikling la premissene for utvidet bruk av fysisk aktivitet. I tillegg bidro skolens deltakelse i ulike nettverk og prosjekt til kompetanseheving av lærerne som igjen førte til nytenkning og utvikling. I 2008, 14 år etter at nettverket startet, holdt seks av skolene fast ved målsetninger og arbeidsformer som var utviklet i løpet av nettverksperioden. Resultatene tyder på at de mest relevante faktorene for å lykkes med en vedvarende helsefremmende satsning var skolenes nettverkserfaring, samt rektors rolle som inspirator og tilrettelegger for helsefremmende arbeid. Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningen: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for psykologi, utdanning og helse. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte. |