NY DOKTORGRAD
Tar laksen skade av genmodifisert fôr?
 |
”Genetically modified plants as fish feed ingredients; Roundup Ready® soy, MON810 maize, Atlantic salmon, zebrafish”.
Planteråvarer benyttes i laksefôr som en bærekraftig erstatning for fiskemel og fiskeolje. For en del aktuelle planteråvarer, spesielt soya, men i økende grad også mais, raps og andre, er dyrking av genmodifiserte (GM) varianter svært utbredt. Fiskefôr laget i Norge inneholder ikke GM planter, blant annet fordi man ikke kjenner hvordan disse påvirker fiskens metabolisme, helse eller vekst, og heller ikke om fisk som har spist GM planter er trygg å spise.
Målet med forskningen har vært å evaluere GM planter i fiskefôr, med hovedvekt på soya og mais. Et 7-måneders fôringsforsøk med laks ble gjennomført, der fisken fikk GM soya eller den ikke modifiserte ”morlinjen”, dvs. den soyaen som var utgangspunktet før modifisering. Innholdet av soya (både GM og ikke-GM) var høyere enn hva som benyttes i kommersielle fôr i dag, bl.a. for å fremprovosere eventuelle uønskede effekter. Grundige evalueringer ble gjort av vekst, kroppssammensetning, organutvikling, blodparametere, immunparametere, tilpasningsdyktighet ved overføring fra ferskvann til sjøvann, stress respons, betennelsesreaksjoner i tarm og proteinuttrykk i lever. Resultatene viste minimale forskjeller, og observasjoner fra tidligere forsøk ble avkreftet. Konklusjonen er at selv ved et høyt innblandingsnivå er genmodifisert soya en like god fôringrediens for laks som konvensjonell soya.
Resultater med genmodifisert mais er derimot mer usikre. Her var det noen forskjeller, blant annet i vekst og stress respons, men mindre forskning har vært gjort med GM-mais sammenlignet med soya. Mens soyaen er modifisert for å være resistent mot et sprøytemiddel, er maisen modifisert til å produsere et protein (Cry1AB) som er giftig (bryter ned tarmen) for enkelte skadedyr på maisavlingene. Et naturlig spørsmål er da om dette proteinet kan ha effekt også på fisk. Dette viser viktigheten av at hver genmodifisert variant evalueres individuelt.
Personalia:
Nini Hedberg Sissener er født i 1980, og er oppvokst på Hvaler i Østfold. Hun har en mastergrad fra Universitetet i Bergen innenfor studieretningen Generell Havbruksbiologi, og begynte på doktorgraden sin ved Universitetet i Bergen med arbeidssted Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatsforskning (NIFES) i august 2006.
Tidspunkt og sted for disputasen:
25.09.2009, kl. 10:00, Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatsforskning, ”Sildetønnen” Nordnesboder 4, 4etg.
Kontaktpersoner:
Nini H. Sissener, mob: 41462385, epost: nsi@nifes.no
Mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.