Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2009
NY DOKTORGRAD Hvorfor følge opp pasienter med inflammatorisk og idiopatisk polynevropati?
Polynevropati er et samlebegrep for påvirkning av kroppens nerver ut i hud og muskulatur. Det er en hyppig nevrologisk tilstand. Sykdomsforløpet kan variere fra en akutt og livstruende tilstand til en situasjon med lette, men kronisk progredierende symptomer. Hos majoriteten av pasientene finnes det en tilgrunnliggende årsak, men dette kan ikke påvises hos mellom 10-40% av pasientene. I disse tilfellene betegnes tilstanden som kronisk idiopatisk polynevropati (CIP). Et langsomt progredierende forløp er typisk, men de fleste pasienter har fortsatt god gangfunksjon flere år etter debut. Guillain-Barré syndrom (GBS) er en sjelden dysimmun akutt polynevropati som kan utvikle seg til livstruende respirasjonssvikt innen fire uker etter debut. Et monofasisk forløp er typisk. Etter immunmodulerende behandling har ca 80 % av pasientene et godt fysisk funksjonsnivå 1-2 år etter debut. I motsetning til pasientens forholdsmessig gode fysiske funksjonsnivå, har studier vist at pasienter med GBS oppgir en lavere selvopplevd helsestatus noen år etter sykdommen. Det finnes lite kunnskap om langtidsfunksjonsnivået og helsestatus hos pasienter med CIP. I dette PhD-arbeidet er det brukt spørreskjema for evaluering av generell funksjonsnivået og helsestatus hos pasienter med CIP og tidligere GBS, sammenlignet med friske kontroller. I tillegg ble det gjort ny evaluering av pasienter med CIP for å belyse langtidseffekter av disse tilstandene. Resultatene viser at pasienter med CIP er den største gruppen. Pasienter med CIP og GBS opplever vedvarende lavere helsestatus og generelt funksjonsnivå 5-6 år etter debut sammenlignet med friske kontroller. Mens pasienter med GBS opplyser om vedvarende nedsatt fysisk funksjonsnivå, smerter og fysisk velbefinnende, har pasienter med CIP i tillegg opplevelse av økt utmattelse og redusert sosio-emosjonell velbefinnende. CIP gir hovedsakelig sensoriske symptomer. Endret glukosemetabolisme var den hyppigste årsak til revurdering av CIP-diagnosen hos 16 % av pasientene. Disse resultatene viser behovet for langtidsoppfølging av pasienter med CIP og GBS for mer symptomspesifiske behandlingstiltak, og er viktige for å gi best mulig informasjon om sykdomsforløpet. Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningen: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte. |