NY DOKTORGRAD
Å knekke kryptografiske chifre ved å bruke chifferet mot seg selv
 |
En kryptografisk kode (ofte kalt et chiffer) er en mekanisme for å hemmeligholde informasjon som sendes over en kommunikasjonskanal. Det er slike mekanismer som sørger for en grad av konfidensialitet når man for eksempel snakker i telefonen eller handler i en nettbutikk. Et chiffer forvandler leselig informasjon (ofte kalt klartekst) til uleselig informasjon (ofte kalt chiffertekst). Selve krypteringen er avhengig av en hemmelig nøkkel som deles av den eller de som informasjonen er ment for. Kryptert informasjon kan sees på som en digital bankboks; den kan bare benyttes om man har tilgang til den riktige nøkkelen. For eksempel, når du aksesserer banken via Internett så sørger mekanismer i nettleseren din for at du og banken din har en felles nøkkel som brukes til å føre en kryptert og konfidensiell kommunikasjon. Det er da viktig at personer som informasjonen ikke er ment for, ikke har muligheten til å finne nøkkelen eller lese den krypterte informasjonen uten å vite nøkkelen.
Kryptoanalyse er et svært viktig område innen kryptografi som handler om å analysere og forstå virkemåten til en kryptografisk kode. For å oppnå en viss grad av tillit til sikkerheten i en kode, er det strengt nødvendig å utføre gjennomgående analyse av chifferet for å forsikre seg mot angrep som reduserer den forventede graden av konfidensialitet. Man sier at et chiffer er sikkert så lenge det ikke eksisterer en metode som finner den hemmelige nøkkelen raskere enn å gjette seg frem til den hemmelige nøkkelen fra rommet av mulige nøkler. En type kryptoanalyse som har vist seg å være spesielt effektiv går under navnet algebraisk kryptoanalyse. Dette går ut på å sette opp et enormt system av likninger i flere variabler som beskriver selve krypteringsprosessen. Å løse dette likningssystemet er da ekvivalent med å finne den hemmelige nøkkelen.
Sondre Rønjom introduserer en ny og effektiv teknikk for å løse de tilhørende likningssystemene til en klasse med chifre. Metoden består i å identifisere en spesiell underliggende struktur i disse likningssystemene som kan brukes i selve løsningsprosessen. Med denne teknikken kan man knekke chifre som tidligere har vært antatt resistente mot algebraiske angrep og introduserer nye kriterier for design av slike chifre.
Resultatet har vakt berettiget oppsikt og en ny lærebok i avansert kryptografi, Antoine Joux: Algorithmic Cryptanalysis som nettopp er utkommet på forlaget Chapman & Hall/CRC, har er en hel side viet denne metoden, med følgende innledende tekst: “However, it was shown recently by Rønjom and Helleseth in that this alternative can be made extremely efficient.”
Personalia:
Sondre Rønjom er født i 1981 og oppvokst i Heddal, Norge. Han er utdannet Master of Science i informatikk ved Universitetet i Bergen i 2006, og har siden arbeidet med doktorgraden ved institutt for informatikk, UiB.
Den 1. september begynte han som forsker i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Tidspunkt og sted for disputasen:
23.11.2009, kl. 13:15, Store Auditorium, VilVite Senteret
Kontaktpersoner:
Sondre Rønjom, tlf. 99649301, epost: sondrer@ii.uib.no
Mediekontakt Sigrid Sulland, tlf. 55 58 69 00 (a), e-post: sigrid.sulland@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.