NY DOKTORGRAD
Elektriske egenskaper til nerveceller i øyets netthinne
 |
"Electrical recordings from a presynaptic terminal - a study of passive membrane properties and exocytosis".
Synssansen hos pattedyr er svært følsom, slik at vi kan se våre omgivelser også om natten, i lyset fra månen eller stjernene. Selv ørsmå lysimpulser, enkelt-fotoner, kan registreres av spesielle nerveceller kalt fotoreseptorer i øyets netthinne. Lysimpulsen blir her til et elektrisk signal som så bearbeides i spesielle kretser av forskjellige nerveceller i netthinnen. Signalet sendes deretter gjennom synsnerven til hjernen, hvor et bilde av våre omgivelser dannes.
Når en nervecelle "får en beskjed", vil porer i cellens membran åpnes eller lukkes slik at fordelingen av elektrisk ladning mellom innsiden og utsiden endres. Endringer i ladningsfordeling starter i et lite område, men spres raskt i cellemembranen som en elektrisk bølge. Når bølgen når nervecellens utløpere, "snakker" disse ved at kjemiske molekyl som kalles nevrotransmittere slippes ut fra cellen. Mottakercellen "hører" ved at nevrotransmittere åpner eller lukker porer i dens membran, slik at en ny elektrisk bølge starter.
I arbeidet har Oltedal studert elektriske signaler i stavbipolarceller. Dette er nerveceller som er spesielt viktige for synssansen ved svak belysning. Stavbipolarcellen ”hører på” det fotoreseptorene formidler, bearbeider signalet og sender det videre. Undersøkelsene ble gjort ved å måle strøm fra cellene med små glasselektroder og ved å utvikle nøyaktige datamodeller av celletypen. Oltedal har også undersøkt hvordan stavbipolarcellen sender signaler videre, eller hvordan den ”snakker”. Når cellen stimuleres kraftig, frisettes en gitt mengde nevrotransmitter i løpet av få millisekunder. Etter en slik impuls av frisetting, kan cellen slippe ut nevrotransmitter i et mer moderat tempo over noen hundre millisekunder. Kort sagt: Stavbipolarcellen snakker lynraskt og høyt i løpet av noen få tusendeler av et sekund. Om den skal si noe mer, blir det med hviskestemme. Arbeidet bidrar til øket forståelse av hvordan stavbipolarcellen behandler og formidler signaler.
Personalia:
Leif Oltedal er født i 1975 på Ørlandet og oppvokst i Molde og Arendal. Han gikk forskerlinjen ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen og ble uteksaminert Cand. Med. i 2004. Etter sykehusturnus på Stord startet han doktorgradsstudier ved Institutt for Biomedisin høsten 2005, under veiledning av professor Espen Hartveit. Arbeidet har vært finansiert av Norges Forskningsråd. Oltedal er nå turnuslege i Kvam kommune.
Tidspunkt og sted for disputasen:
02.10.2009, kl. 10:30, Auditorium 4, Bygg for biologiske basalfag, Jonas Lies vei 91
Kontaktpersoner:
Leif Oltedal, tlf. 93 04 48 29, epost: leif.oltedal@biomed.uib.no
Mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.