NY DOKTORGRAD
Historikere – en truet art?
 |
Gjennom Bolognaprosessen og andre reformer i høyere utdanning det siste tiåret har politikere forsøkt å endre gradsstrukturene ved europeiske universiteter blant annet for å bedre gjennomstrømningen, gjøre dem mer yrkesrettet og for å legge til rette for internasjonal studentmobilitet. Mange akademikere har uttrykt misnøye med disse studiereformene. Mangset viser hvordan historikere ved norske, franske og engelske universiteter protesterer mot nye studiestrukturer som de mener bryter med historiefagets natur. Samtidig gir disse historikerne svært ulike beskrivelser av hva de mener er historiefagets natur.
Ved å analysere intervjuer med 59 historikere ved seks norske, franske og engelske universiteter beskriver Mangset deres oppfatninger av hva slags kunnskap og hvilke ferdigheter som definerer historiefaget. Mens de engelske historikerne fokuserer på retoriske ferdigheter og overbevisende argumentasjon, og de franske dyrker et nærmest sanselig forhold til støvete arkiver, beskriver de norske historikerne sin vitenskapelighet som det å forske langsomt og i ensomhet.
Dermed gjør Mangset et dypdykk i historiefagets egen historie i hvert av de tre landene for å undersøke ulike aspekter ved fagets utvikling som kan gjøre disse forskjellene mer forståelige. Gjennom en analyse av litteratur og dokumenter viser hun hvordan historikernes definisjoner av vitenskapelighet, av forskning og av forholdet mellom humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap ikke er absolutte og universelle størrelser, men noe som vokser fram i samspill med blant annet utdanningssystemets og arbeidsmarkedets struktur.
Mange vil hevde at påstanden om at de humanistiske fagene er situert i tid og rom er triviell. Avhandlingen viser imidlertid hvordan både sentrale utdanningsforskere og historikere selv uttrykker en dyp overbevisning om at det finnes en essens i historiefaget som er universell. Det er denne essensen de trekker fram i kampen mot reformer som de opplever som truende. Mangsets analyse av sammenhengen mellom en disiplin og dens kontekst kan kanskje inspirere deltakere i debatter om universitetsreformer og dannelsesidealer til å formulere på nye og friskere måter hva det egentlig er de ønsker å bevare, og hva de ønsker å forandre i norsk og europeisk høyere utdanning.
Personalia:
Marte Mangset er født i 1975 og vokst opp i Bø i Telemark. Hun tok mastergrad i politisk sosiologi ved Sciences Po Paris i 2001 og cand.polit.-graden ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo i 2003. Hun var forskningsassistent ved Forum for universitetshistorie ved UiO i 2003 og begynte som universitetsstipendiat ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen i 2004. Hun tar doktorgraden under en cotutelle, en institusjonell avtale om felles veiledning mellom Universitetet i Bergen og Sciences Po, Paris.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
19.11.2009, kl. 15:15. Oppgitt emne: Why do disciplines matter? A view from sociology
Sted: Auditoriet, Ulrike Pihls Hus, Professor Keysersgate 1
Tidspunkt og sted for disputasen:
20.11.2009, kl. 10:15, Auditoriet, Ulrike Pihls Hus, Professor Keysersgate 1
Kontaktpersoner:
Marte Mangset, tlf: 55 58 91 96/99 16 56 59, epost: marte.mangset@sos.uib.no
Mediekontakt Sigrid Sulland, tlf. 55 58 69 00 (a), e-post: sigrid.sulland@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.