NY DOKTORGRAD
Materialitet og mennesker i distriktspsykiatriske sentra
 |
”Det sitter i veggene”. Materialitet og mennesker i distriktspsykiatriske sentra.
Da tuberkulosesykdommer ble betraktet som utryddet på midten av 1900-tallet fikk institusjoner for tuberkuløse nye bruksområder. Flere ble tatt i bruk for psykisk lidende mennesker og er i dag omgjort til distriktspsykiatriske sentra (DPS). Den norske arkitekten Christian Norberg-Schulz argumenterer for at en sammenkopling mellom arkitektur og steders historie inngår i alle menneskers identitet. Den franske filosofen Michel Foucault viser hvordan gjeldende ”sannheter” i et samfunn opprettholdes i et nettverk av kunnskap og makt hvor mennesker føler, tenker og handler på bakgrunn av disse ”sannhetene”. Arkitekturen forståes som en del av dette nettverket, og formidler slik sett både kunnskap og makt.
Med disse forståelsene som bakteppe er det gjennomført feltstudier i fem distriktspsykiatriske sentra som opprinnelig ble bygget som tuberkulosehjem. Studien analyserer hvordan beliggenhet, bygninger, rom og gjenstander får betydning for pasienters og ansattes syn på helse og lidelse.
Studien viser at DPS’enes materielle utforming har stor betydning for pasienters og ansattes forståelser av seg selv og hverandre, samtidig som de påvirker rommene ved å endre bruken av dem. Pasienter og ansatte har ulike oppfatninger om betydningen av ”det gode sted” for den som lider. Pasientene ønsker å komme bort hjemmefra og til skjermede, hjemlige institusjoner hvor de ansatte er personlige. Slike forhold synes å ha sammenheng med deler av ideologien fra tuberkulosens tid. Men pasientene finner det også trygt å være i DPS’ene nettopp fordi huset er bygget for syke mennesker. En del ansatte, derimot, ønsker å kvitte seg med historien og lage en moderne og effektiv institusjon. De identifiserer seg ikke lenger med ”det gamle” og ser på det hjemlige som en hindring for å yte effektiv hjelp. Funnene støtter opp under Norberg-Schulz argumentasjon om sammenhengen mellom mennesker, bygde steder og menneskers identitet. Studien viser samtidig at institusjonene ikke er løsrevet fra den medisinske kunnskapen som bidro til å reise tuberkulosehjemmene og understøtter Foucaults argumentasjon om at arkitekturen kan være representativ for et samfunnssyn på helse og lidelse.
Avhandlingen er utført ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Seksjon for sykepleievitenskap, Universitetet i Bergen med professor Kari Martinsen som hovedveileder og professor Aina Schiøtz som biveileder. Den er finansiert av Universitetet i Agder.
Personalia:
Inger Beate Larsen er fra Arendal. Hun avla sykepleiereksamen i 1986 og har tatt videreutdanning i psykiatrisk sykepleie og hovedfag i helsefag. Hun har arbeidet i akuttpsykiatrien. Siden 1994 har hun undervist og forsket ved Universitetet i Agder, først ved videreutdanningen i psykiatrisk sykepleie, senere ved videreutdanning og mastergrad i psykisk helsearbeid.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
26.02.2009, kl. 14:15. Oppgitt emne: Validitetsbegrepet i kvalitativ forskning. Styrker, begrensninger og utfordringer.
Sted: Auditoriet, Armauer Hansens hus, Haukeland Universitetssykehus
Tidspunkt og sted for disputasen:
27.02.2009, kl. 10:15, Auditoriet, Armauer Hansens hus, Haukeland Universitetssykehus
Kontaktpersoner:
Inger Beate Larsen, telefon 975 27 730, epost: inger.b.larsen@uia.no
Mediekontakt Therese Marianne Istad, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: therese.istad@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.