NY DOKTORGRAD
Bedre forståelse av trefasestrømning i oljereservoar
 |
”Modelling of Three-Phase Flow Functions for Applications in Enhanced Oil Recovery ”
Et petroleumsreservoar består av porøse bergarter hvor porene inneholder en blanding av olje, gass og vann. I oljeindustrien leter man hele tiden etter nye måter å forbedre utvinningen på, slik at minst mulig olje ligger igjen i porene. En måte å forbedre utvinningen er å pumpe inn vann og gass vekselvis. Det vil da oppstå samtidig strøm av tre væsker (olje, gass og vann) i reservoaret, noe som gjør det vanskeligere å beregne hvordan væskene beveger seg.
Porene i steinen har en kompleks geometri og danner sammenhengende kanaler hvor væskene kan strømme. Mellom steinen og væskene virker det krefter som bestemmer om en væske er tiltrekkende eller frastøtende på steinen. Dette beskriver fuktegenskapene til steinen. Mellom væskene virker det også krefter i form av overflatespenning på overflaten mellom to forskjellige væsker, kalt kapillærkrefter. Det er geometrien til poren sammen med disse kreftene som bestemmer hvor vanskelig det er å få ut oljen fra reservoaret.
Ved å bruke en poremodell som inneholder poregeometrien og kreftene som virker, kan man simulere væskeflyten gjennom et forenklet nettverk av porer. Porene er veldig små, i størrelsesorden en mikrometer, mens et oljereservoar er flere kilometer i utstrekning. I en reservoarmodell er det derfor ikke mulig å ta med hver enkelt pore, både fordi det ikke finnes en beskrivelse av alle porene, og fordi en slik modell ville vært altfor komplisert. I stedet blir det innført andre parametre og modeller som beskriver strømningsegenskapene over et større område av mediet. Kreftene på porenivå blir erstattet med funksjoner for relativ permeabilitet og kapillærtrykk som varierer med metningen til væskene.
I denne avhandlingen er det gjort en studie av hvordan porenes geometri og fuktegenskaper påvirker relativ permeabilitet og kapillærtrykk. Med en bedre forståelse av trefasestrømning i oljereservoarene og mer nøyaktige funksjoner for relativ permeabilitet og kapillærtrykk, kan man planlegge produksjonen bedre og dermed få økt oljeutvinning.
Personalia:
Randi Holm er født i 1981 og oppvokst på Smørås i Bergen. Hun er utdannet cand. scient i anvendt matematikk ved Universitetet i Bergen i 2005. I perioden 2006-2009 har hun jobbet med doktorgraden ved Senter for integrert petroleumsforskning (CIPR) og Matematisk Institutt ved UiB. I forbindelse med doktorgradsarbeidet har hun hatt et opphold ved Institute of Petroleum Engineering ved Heriot Watt University i Edinburgh, Skottland.
Tidspunkt og sted for disputasen:
22.05.2009, kl. 13:00, Auditorium Pi, Johannes Brunsgt. 12
Kontaktpersoner:
Randi Holm, tlf 55 58 48 79, epost: randi.holm@cipr.uib.no
Mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.