NY DOKTORGRAD
Spedalskhet, galeanstalter og laboratoriemedisin
 |
”Spedalsket, galeanstalter og laboratoriemedisin – endringsprosesser i medisinen på 1800-tallet i Bergen”
I avhandlingen analyseres tre sentrale endringsprosesser i medisinen i Bergen på 1800-tallet. De tre endringsprosessene foregår på forskjellig tid, og er knyttet til svært forskjellige forhold. Den første tar for seg hvordan tre ulike mediko-politiske prosjekter som tok sikte på å utrydde spedalskheten ved midten av 1800-tallet, lyktes i å realisere deler av sine program, og slik skapte et spedalskhetens apparat. Dette apparatet besto blant annet av et forskningssykehus, flere isolasjonsanstalter (deriblant ”Pleiestiftelsen”), sunnhetskommisjoner og et nasjonalt overvåkningsregister (”Lepraregisteret”).
Den andre endringsprosessen tar sitt utgangspunkt i byggingen av en ny inngang til ”Bergens Mentale Sygehus” på 1860-tallet. For å kunne forstå meningsdimensjonen i denne tilsynelatende bagatellmessige endringen av eksteriøret til byens galehus, er det nødvendig å fortelle galeanstaltene i byens historie tilbake til midten av 1700-tallet. Byggingen av ”Bergens Mentale Sygehus på 1820- og 1830-tallet viser seg å ha hatt en tidligere ukjent betydning for at Bergen fikk en særegen psykiatrihistorisk utvikling gjennom det nittende århundre.
Den tredje prosessen som analyseres er innføringen av laboratoriebaserte teknikker og teknologier i Bergen sykehus på 1890-tallet. I løpet av svært kort tid introduseres bakteriologisk og serologisk testing for en lang rekke sykdommer (tuberkulose, difteri, tyfoidfeber etc), og histologiske teknikker tas i bruk for å diagnostisere særlig kreft.
De store ulikhetene de tre prosessene i mellom til tross, så kan de alle sies å ha tilknytning til en ”modernisering” av medisinen. Avhandlingen søker imidlertid å argumentere for at de tre fortellingene om en kvalitativ endring av medisinen i Bergen, kunne ha blitt hemmet av å bli organisert med utgangspunkt i en moderniseringstese. Analysene har tatt sikte på å ikke skulle innordne seg et moderniseringsskjema eller andre modeller, men tvert i mot at de har skullet bli spilt ut i alle sine avskygninger, og slik demonstrere moderniseringsprosessenes uforutsigbarhet og heterogenitet.
Personalia:
Morten Hammerborg er født i 1972 i Bergen, og ble cand. philol. ved Historisk institutt, UiB i 1998. Han har siden arbeidet som oppdragsforsker og skrevet blant annet ”Skipsfartsbyen. Haugesunds Skipsfartshistorie 1850-2000”. I stipendiatperioden har han vært ansatt som stipendiat ved institutt for Arkeologi, historie, kulturvitenskap og religionsvitenskap med arbeidssted Rokkansenteret. Han er nå ansatt som forsker ved Rokkansenteret.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
19.03.2009, kl. 16:30. Oppgitt emne: ”F. C. Kiær, Norges Læger i det nittende Aarhundre, 1800-1886 som kildeskrift og ”aktør” i fortellingen om medisinens modernisering.”
Sted: Auditorium B, Sydneshaugen skole.
Tidspunkt og sted for disputasen:
20.03.2009, kl. 09:30, Auditorium B, Sydneshaugen skole.
Kontaktpersoner:
Morten Hammerborg, tlf: 55 58 97 28, epost: Morten.Hammerborg@ahkr.uib.no
Mediekontakt Therese Marianne Istad, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: therese.istad@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.