Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2009
NY DOKTORGRAD Celleklump eller gullklump?
Abort på grunnlag av kunnskap om fosteret er et omstridt politisk tema. Hvordan vi forstår hva et foster er, hva abort er, og syn på kvinner som velger abort, er avgjørende for kvinners rett til abort. Språket vi bruker om disse tingene skaper grenser for hvordan vi tenker og handler. Avhandlingen studerer metafor og diskurs i stortingsdebatter om selektiv abort. Blant funnene er at det fremtrer et mangfoldig bilde av fosteret, det opptrer både som familiemedlem, medisinsk råvare, spire til liv, biologisk avfall, pasient og som barn. Dette forsterker abort som dilemma. Tross stor uenighet er politikerne underforstått enige om én ting som balanserer og stabiliserer politikken: Kvinner som vurderer abort blir sett som sårbare kvinner som må beskyttes mot press for å kunne ta en egen beslutning som de tåler å leve med. Språket bygger på en logikk der det psykologiske indre omtales som et fysisk objekt som kan bli ta skade. Det å vurdere abort blir sett som en følelsesmessig ”byrde” som er så ”tung å bære” at man kan ”bryte” sammen, bli helt ”knust”, man kan ”gi etter for press” og få psykiske ettervirkninger. Politikerne bruker dette språket i argumentasjonen for sin politikk ved å ville ”beskytte” kvinner mot ulike typer press. Dette metaforiske språket kom inn i abortloven fra 1960 med ordet ”psykisk helseknekk”, har blitt endret til ”urimelig belastning” (1975) og ”medisinsk uro” (2003). Slik tegnes ennå et dilemma: Politikerne vil hjelpe kvinner gjennom det vanskelige, men det er samtidig en forutsetning for politikken at kvinnene forblir i opplevelsen av det vanskelige. Måten kvinnen går gjennom valget på, avgjør om valget blir sett som moralsk ansvarlig. Personalia: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte. |