NY DOKTORGRAD
Kvalitetssikring av skjønn
 |
”Delegated discretion: A call for reasonableness in surrogate decision-making and clinical judgment”
Denne avhandlingen diskuterer to spørsmål knyttet til bruk av delegert skjønn i en demokratisk velferdsstat: 1) Hvordan bør individuelt skjønn utøves når noen foretar beslutninger på vegne av andre som er vurdert inkompetent til å foreta beslutninger om sitt eget beste? 2) Hvordan bør legenes individuelle skjønn normativt reguleres når de fatter kliniske beslutninger om individuelle pasienters behov for helsehjelp?
I en velferdsstat baseres fordeling av offentlig goder og ivaretakelse av sårbare individer i stor grad på henholdsvis profesjonelle yrkesutøveres og pårørendes myndighet til å utøve skjønn. Slike skjønnsmessige avgjørelser fattes i skjæringspunktet mellom politiske og etiske reguleringer, og stiller utfordrende krav til sikring av kvalitetsmessige gode avgjørelser. På bakgrunn av ulike teoretiske innfallsvinkler som metaetikk, medisinsk etikk, politisk teori, profesjonsteori og prosedural prioriteringsteori, skisseres to distinkte rammeverk som kan tjene som basis for å fremme kvalitet og ansvarliggjøring av skjønnsmessige beslutninger i disse kontekstene.
Det første rammeverket utfordrer en veletablert praksis for skjønnsbaserte beslutninger som tas på vegne av andre som er vurdert inkompetente til å avgjøre sitt eget beste. Utgangspunktet er en kritisk gjennomgang av hele prosessen rundt kompetansevurdering og overføring av beslutningsansvar til pårørende eller helsepersonell. Slik denne prosessen nå praktiseres, kan den i en grunnleggende forstand betraktes som vilkårlig, og den åpner dermed opp for potensiell utnyttelse og misbruk av situasjonen til ikke-kompetente (eller ”gråsone”-kompetente). Rammeverket representerer en prosess som vil redusere den vilkårlige behandlingen av mennesker med redusert samtykkekompetanse og samtidig kvalitetssikre det skjønnsmessige grunnlaget for beslutninger andre fatter på deres vegne.
Det andre rammeverket i avhandlingen baserer seg på en analyse som viser at fortolkning av behov for helsehjelp, i tillegg til biomedisinske vurderinger, også må knyttes til forestillinger om det overordnede formålet med helsehjelpen, og oppfatninger om hva som med rimelighet bør tilkomme den enkelte i en offentlig finansiert helsetjeneste. Krav til legitime prioriteringsbeslutninger på et overordnet nivå har vært omfattende diskutert. Til tross for at den konkrete fordelingen av helsehjelp i siste instans utføres på det kliniske beslutningsnivået, har legitimiteten ved disse beslutningene vært et ignorert forskningsfelt. Gitt at helsehjelpen kan reguleres av legitime retningslinjer, hvordan skal legen vurdere individuelle pasienters behov for helsehjelp? Rammeverket som presenteres skisserer betingelser som bør være oppfylt for at legers skjønnsmessige vurderinger av partikulære helsehjelpsbehov skal tilfredsstille et nødvendig legitimitetskrav.
Personalia:
Kristine Bærøe er født og oppvokst på Lillehammer. Hun tok hovedfag i filosofi ved Universitetet i Oslo i 1998. Siden jobbet hun som Ex.phil. lærer og vitenskaplig assistent ved Universitet i Bergen før hun begynte som stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisinske fag i 2002. Arbeidssted i stipendiatperioden har vært Senter for Vitenskapsteori.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
29.01.2009, kl. 14:15. Oppgitt emne: “Forvaltning av skjønn i legerollen - mellom system og profesjonsperspektiv”
Sted: Auditoriet, Armauer Hansens Hus, Haukeland Universitetssykehus.
Tidspunkt og sted for disputasen:
30.01.2009, kl. 10:15, Auditoriet, Armauer Hansens Hus, Haukeland Universitetssykehus
Kontaktpersoner:
Kristine Bærøe. tlf. 99317482, epost: kristine.baroe@isf.uib.no
Mediekontakt Therese Marianne Istad, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: therese.istad@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.