NY DOKTORGRAD
Oppmerksomhetsfunksjoner hos barn, voksne og eldre
 |
Hensikten med avhandlingen var å studere aldersforskjeller ved oppmerksomhetsfunksjoner samt å relatere strukturer i hjernen til eksekutiv oppmerksomhet.
En dikotisk lytteprøve ble benyttet for å undersøke oppmerksomhetsfunksjoner hos barn, unge voksne og eldre. De eldste deltok også på en bildedannende undersøkelse av hjernen (MRI).
Ved en dikotisk lytteprøve presenteres typisk to likverdige språklyder samtidig; en til høyre øre og en til venstre øre. Det viser seg at de fleste mennesker oftere rapporterer lyden som presenteres til høyre enn til venstre øre når de får beskjed om å gjengi den lyden de hører best. Dette tolkes som uttrykk for at hjernen har en prosesseringspreferanse for stimuli fra høyre ore.
For å undersøke om gruppene kan modulere en slik preferanse, bes deltakerne om å rette oppmerksomheten mot og rapportere de lydene som kommer fra et bestemt øre. De fleste finner det enklere å rapportere lyder som kommer fra det høyre øret. Når de derimot blir bedt om å rapportere lyder fra det venstre øret, kommer dette i konflikt med hjernens preferanse og stiller således krav om at oppmerksomheten må styres eller kontrolleres. Deltakernes prestasjoner gir med dette et mål på det som er blitt kalt eksekutiv oppmerksomhet.
Resultatene viste at barn og eldre oppnådde svakere resultat enn unge voksne i situasjoner der det ble stilt krav til en slik eksekutiv oppmerksomhet. En tilsvarende gruppeforskjell ble ikke funnet i situasjonen der de ble bedt om å fokusere oppmerksomheten på lyder fra høyre øre. Resultatene viste også en sammenheng mellom eldres prestasjon ved rapportering av lyder fra venstre øre og tykkelsen av korteks i et bestemt område i frontallappen.
Kunnskap om normale aldersforandringer når det gjelder oppmerksomhetsfunksjoner og hvordan disse opptrer sammen med aldersbetingede forandringer i hjernen er viktig for å kunne identifisere og hjelpe mennesker som viser svikttegn forenlig med sykdom. Dette stiller blant annet krav til metoder som er sensitive for sviktende oppmerksomhetsfunksjoner. Funnene i våre undersøkelser tyder på at den dikotiske lytteprøven er en velegnet metode.
Personalia:
Martin Andersson (f. 1976) er oppvokst i Borlänge, Sverige. Han er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Bergen. Arbeidet med doktorgraden er utført ved avdeling for biologisk og medisinsk psykologi, med professor Astri J. Lundervold som hovedveileder. Arbeidet har vært finansiert av Kavli forskningssenter for aldring og demens, og Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
03.12.2009, kl. 10:15. Oppgitt emne: "Cognition through the lifespan: Mechanisms of change and everyday implications"
Sted: Auditorium 2, Bygg for Biologiske Basalfag, 3:e etasje, Jonas Lies vei 91.
Tidspunkt og sted for disputasen:
03.12.2009, kl. 12:30, Auditorium 1, Bygg for Biologiske Basalfag, 3:e etasje, Jonas Lies vei 91.
Kontaktpersoner:
Martin Andersson, tlf. 55 58 62 14, epost: Martin.Andersson@psybp.uib.no
Mediekontakt Sigrid Sulland, tlf. 55 58 69 00 (a), e-post: sigrid.sulland@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for psykologi, utdanning og helse. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.